Hva er best: Dialog eller fiendebilde?
Er opplyst dialog best egnet til å skape fellesskap og fred, eller er det bedre med klare grenser og kamp mot felles fiende?
HABERMAS: Åpen og likeverdig offentlig samtale er grunnlaget for demokrati, mener Jürgen Habermas. Men dette er en ide som nå kjemper på vikende front.
HERMANN J. KNIPPERTZ / AP /NTB
To av de største samfunnsfilosofene det siste århundret hadde begge en nazisitisk fortid. Jürgen Habermas var medlem av Hitlerjugend, mens Carl Schmitt var med i nazipartiet og juridisk rådgiver for Hitler. Schmitt ble etter krigen skjøvet ut av akademia fordi han ikke ville avnazifiseres. Habermas ble en lederskikkelse i det tyske oppgjøret med nazismen og fikk stor innflytelse både i Tyskland og resten av verden. Men Schmitts teorier hentes nå fram igjen, mens Habermas opplever tilbakeslag.
Habermas er kjent for teorien om den borgerlige offentligheten, det vil si den opplyste samtale som fundament for demokratiet. I tradisjonen fra Immanuel Kant satser Habermas på fornuften, på en åpen samtale der det er argumentenes overbevisningskraft som avgjør, og ikke hvem som framsetter dem. Demokratiet er mer enn at flertallet avgjør. Den borgelige offentlighet skal sørge for at alles interesser blir ivaretatt til fellesskapets beste.
Offentligheten er truet
