Kommentar

«Regjeringen under angrep fra to sider»

Støres regjering sliter kraftig på fersk måling. Mye av forklaringen er at de blir angrepet både av de borgerlige og av en sterk venstreside.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Også de ferske oktobertallene er dårlig nytt for regjeringspartiene Ap og Sp, i Vårt Lands måling utført av Norstat. Mens Ap går ned 2,5 prosentpoeng til 18 prosent, går Sp opp med 2,1 prosentpoeng fra forrige måneds bunnivå, til 6 prosent.

Høyre ligger derimot stabilt og trygt på øverste del av 20-tallet og får sterke 28,9 prosent, med en oppgang på 0,7 prosentpoeng. Selv om Frp går ned med 2,3 prosentpoeng i denne målingen til 13,2 prosent, er de to gamle blåblå samarbeidspartnerne sterke. I tillegg ligger både Venstre og KrF over sperregrensen med henholdsvis 5,1 og 4,0 prosent.

Når to partier systematisk kritiserer regjeringen for å være for lite venstreorientert, er det krevende for Støre å etablere seg som den tydelige, sterke og dominerende kraften på venstre side av politikken

—  Berit Aalborg

Rødt og SV: Nesten like stor som Ap

På den andre siden gjør partiene til venstre for regjeringen det også godt. Selv om Rødt går ned 1,6 prosentpoeng til 6,7 prosent, er det gode tall for partiet. SV går opp 1,3 prosentpoeng til 8,9. Som blokk får disse to en oppslutning 15,6 prosent. Samlet er de kun 2,4 prosent mindre enn Ap og utgjør en betydelig kraft på venstresiden.

Et viktig poeng er at både de borgerlige partiene og den røde blokken er i medvind, mens de to regjeringspartiene sliter.


Dårligere enn tidligere regjeringer

Det blir gitt en rekke analyser på Støre-regjeringens lave popularitet. Begge regjeringspartiene har falt jevnt og trutt etter valget. Noen peker på økte strømpriser, andre peker på håndteringen av krigen i Ukraina. En del peker på at Erna Solberg fortsatt er populær og at en del velgere savner henne. Flere av disse forklaringene kan ha noe i seg. Men disse forklaringene sier for lite om hvorfor Støre-regjeringens popularitet har falt så raskt og hardt.

Den mest interessante forklaringen handler om hva som skiller denne regjeringsperioden fra de foregående. På en helt annet måte enn tidligere blir regjeringen utfordret, både fra en mektig og borgerlig blokk med mye regjeringserfaring, samtidig som de blir utsatt for knallhard kritikk fra en sterk venstreblokk med stor selvtillit. Nesten uansett hva regjeringen gjør, blir den kritisert. Enten for å gå i feil retning, eller for ikke å gå langt nok. Dette er trolig en viktig grunn til at denne regjeringen nå er en av de minst populære regjeringene de siste 20 årene.

Valgforsker Bernt Aardal har laget en svært interessant oversikt over ulike regjeringers oppslutning i de respektive fireårsperiodene siden 2001. Den viser at Stoltenbergs regjering gjennomgående hadde høyest oppslutning, særlig den første fireårsperioden. Solbergs regjering hadde også høy oppslutning, men den var mer varierende. I andre fireårsperiode slet de en del. Fram til nå har Bondeviks regjering hatt lavest oppslutning, eller lavest popularitet i befolkningen.

Det dramatiske for Støres regjering er at de har ligget under Bondevik-regjeringens popularitet nesten helt siden valget.


BERNT AARDAL: Valgforsker Bernt Aardal har laget oversikt over de siste regjeringenes oppslutning gjennom de de siste fireårsperiodene. Slik vi ser ligger Støre regjering svært lavt etter ca et år i regjering - sammenlignet med de foregående regjeringer. Kilde: https://aardal.info/oppslutning-om-regjeringspartiene/

Nytt landskap med sterk rød blokk

Det er ikke uvanlig at en Ap-regjering får harde skyts fra borgerlig side – og motsatt. Men det nye i denne perioden er altså at Ap og Sp blir så hardt angrepet fra sin foretrukne samarbeidspartner SV. Dersom Rødt hadde vært alene om denne harde kritikken ville regjeringen trolig tålt den bedre. Men når to partier systematisk kritiserer regjeringen for å være for lite venstreorientert, er det krevende for Støre å etablere seg som den tydelige, sterke og dominerende kraften på venstre side av politikken.

Paradoksalt nok kan også Sp være rammet av venstreside-kritikken. For selv om bakgrunnstallene for Sp viser at 33 prosent av de som forlater Sp går til Høyre og Frp, så blør Sp nå kraftig også til venstre side. Hele 27 prosent av de som stemte Sp og som har gått til andre partier, sier nå at de vil stemme Ap, SV eller Rødt. Disse velgerne kunne Sp kanskje beholdt dersom SV hadde deltatt i den rødgrønne regjeringen. Så er det selvsagt vanskelig å vite om Sp i en slik koalisjon kunne fått større lekkasje til blå side. Interessant nok slår Bernt Aardal fast at Sps velgere foretrekker samarbeid med partiene til venstre.

Åpen irritasjon

At Ap og Sp nå gjør det så dårlig på målingene, og at SV trolig bidrar, irriterer mange maktpolitisk interesserte mennesker på venstresiden. Det finnes flere slike i LO-systemet. For eksempel valgte LO-leder Peggy Hessen Følsvik å bruke sin åpningstale på vårens LO-kongress til å kreve at SV bør inn i Støre-regjeringen. Ingen bør tvile på at SV noterte seg hennes irritasjon. Kanskje er det grunnen til at SV har tonet ned retorikken rundt høstens budsjettrunder. Men det gjenstår å se om tonen blir tøffere når forhandlingene for alvor kommer i gang på Stortinget.

Andre regjeringer har i perioder slitt med oppslutning. Blant annet sank regjeringen Solberg kraftig i oppslutning utover 2019. Hun kom seg delvis opp, men ikke til gamle høyder før valget. Nå gjenstår det å se om Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum makter kunststykket å reise seg etter en så tøff start. I så fall vil det være en bragd.








Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Kommentar