Kommentar

Nok et veivalg for Venstre

Venstre har funnet formen som et parti for unge og liberale i byene. Men partiet må ha økt apell til flere aldersgrupper og landet rundt hvis de skal få en trygg avstand til sperregrensa.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Når Venstres landsmøte starter på fredag har partiet god grunn til å være rimelig fornøyde. Mens partiet de siste årene har ligget betydelig under sperregrensen mellom valg, har de ligget over sperregrensen det meste av 2022.

En rekke valgmålinger de siste årene viser at Venstre har maktet å få økt oppslutning, og da særlig blant unge velgere med høy utdanning. Ikke minst gjorde Venstre det svært godt i skolevalget i 2021. Men de har mistet grepet på sine gamle distrikts-velgere.

Noen av sakene Venstre har markert seg på de siste årene er internasjonal solidaritet og klima. Venstre har vært på ballen i flere løpende klimadebatter. Og ikke minst har Guri Melby vært markant i debatten om Norges militære bistand til Ukraina. Dette er spørsmål som appellerer til flere grupper, men kanskje i særdeleshet unge urbanister.

EU-ja og narko-liberalisering

Venstre har dessuten gjort seg gjeldende i særlige to saker med appell til unge og urbane: For det første har Venstre vært tydelig i sitt ja til EU. Det kan være med å forklare noe av Venstres relativt gode målinger i 2022. Målinger viser at befolkningen generelt, og ungdom spesielt, er blitt mer positiv til både EU og Nato etter Russlands invasjon av Ukraina. En måling utført for Nettavisen i august viser at et flertall av de unge sier ja til norsk EU-medlemskap.

Dessuten har partiet framstått som den mest tydelige forkjemperen for en mer liberal narkotikapolitikk. Selv om Høyre også sto bak Solberg-regjeringens forslag til rusreform, var Venstre en drivende kraft for reformen. For kort tid siden forsterket Venstre-nestleder Abid Raja dette inntrykket. På Facebook skrev han blant annet: «Hadde tatt meg en joint, om det var lovlig».

Mens Unge Venstre ønsker både legalisering av cannabis og regulert salg på Vinmonopolet, er Venstres linje at de vil avkriminalisere brukerdoser. Men både ungdoms- og moderparti peker i samme retning i narkopolitikken. På årets landsmøte kan Venstre dessuten komme til å vedta et ja til lokal legalisering av cannabis.

For en stor gruppe unge og urbane gjør partiets kamp for en mer narkoliberal politikk partiet mer attraktivt. Slik en måling utført av Nettavisen i høst, er unge langt mer positive til både avkriminalisering og liberalisering. Mens befolkningen totalt er mer kritisk.

For både voksne velgere og de utenfor de store byene kan derimot Venstres høye profil i disse sakene slå kontra.

Næringsliv og skole

Flere mener dessuten at de liberale og urbane profil-sakene til Venstre har skygget over det som tidligere var Venstres mest markante politikkområder: skolepolitikk og nærings- og gründerpolitikk. At Venstre forhandlet hardt for å få kunnskapsminister og næringsminister i Erna Solbergs regjering viser at de er opptatt av å ta tilbake eierskap til disse to feltene.

Men Venstre har åpenbart et stykke igjen å gå dersom de skal ta tilbake et tydelig eierskap til de viktigste sakene, som velgerne er opptatt av.

I tillegg til klima er det kun på skolepolitikken at Venstre hadde et visst sakseierskap ved valget i 2021. 7 prosent av befolkningen mente at Venstre hadde de beste politiske løsningene på både klima- og skolepolitikk.

Til sammenligning mente imidlertid 15 prosent at MDG hadde den beste klimapolitikken. Videre mente henholdsvis 22 og 21 prosent at Ap og Høyre hadde den beste skolepolitikken.

Dårlig stilling som distriktsparti

Et annet interessant poeng er at hele 41 prosent mente Sp hadde den beste distriktspolitikken. Ser vi på Venstre, som tidligere hadde posisjon som et distriktsparti, var det kun 2 prosent som mente Venstre har den beste politikken på dette feltet. Partiets lave eierskapet til distriktspolitikken kan forklare hvorfor Venstre over tid har tapt velgere i Distrikts-Norge.

Ønsker å bredde seg ut

Selv om Venstre har høyere oppslutning nå enn i tidligere mellomvalgår, har partiet ingen komfortabel avstand til sperregrensa.

Det er en økt erkjennelse internt i Venstre, både på sentralt og lokalt nivå, at de må framstå som et bredere parti dersom de skal makte å holde på andre velgere enn de unge og urbane, og ha bredere appell både geografisk og aldersmessig. At partiet nå jobber systematisk med å stille langt flere lister til kommunevalget enn sist, er en indikator på denne erkjennelsen.

Derfor er det både interessant og spennende å se hvilke saker partiets leder Guri Melby løfter i sin tale på landsmøtet og hvilke saker partiet til slutt velger å profilere seg på i dette landsmøtet. Venstre står nok en gang ved en avgjørende skillevei. Både lokalvalget neste høst og stortingsvalget om tre år vil bli svært viktige dersom Venstre skal nå sin ambisjon om å bli et parti med god avstand til sperregrensa.

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar