Mer kaos enn intifada

Søndag ble en palestiner skutt og drept av israelske styrker i Nablus. Han var mistenkt for å tilhøre en gruppe som skjøt mot israelske bosettere fredag og lørdag.

Dette var så langt den siste i en nesten daglig serie av voldelige hendelser på Vestbredden. Siden mars er mer enn 80 palestinere og 20 israelere drept i det som framstår som en ny bølge av vold. Er en ny intifada på gang? spørres det igjen.

Derfor handler det også om en intern palestinsk maktkamp, som spisser seg til etter hvert som Mahmoud Abbas tid går mot slutten.

—  Erling Rimehaug

Det som skjedde i Nablus sist tirsdag sier mye om hva som er i ferd med å skje. Da gikk palestinske sikkerhetsstyrker på oppdrag fra Israel inn i flyktningeleiren Balata for å arrestere et medlem av Hamas. Lokale palestinere gikk til angrep på de palestinske politifolkene, og i skytingen som fulgte ble en 53 år gammel tilskuer drept av et skudd i hodet. Sju andre ble skadet.

Sikkerhetssamarbeid svikter

En av grunnene til at det har vært forholdsvis få terroraksjoner mot israelere siden 2005, er at palestinske og israelske sikkerhetsmyndigheter har samarbeidet om å stanse terror – noe som for det regjerende Fatah også handler om å kvitte seg med politiske motstandere.

De siste sju årene har terrorhendelsene økt i antall, men stort sett gjennomført av enkeltpersoner med kniv eller lignende våpen. I år har det blitt stadig mer bruk av skytevåpen, og det er ofte mer organiserte grupper som står bak aksjoner som virker planlagt.

Fatah mister kontrollen

Noen mener dette viser at de palestinske myndighetene har slått inn på en terrorlinje. En bedre forklaring er at Mahmoud Abbas og hans folk i Fatah er i ferd med å miste kontrollen. Mange i de palestinske sikkerhetsstyrkene er blitt mindre interessert i å bekjempe terrorgruppene. Aksjonen i Nablus kan oppfattes som at de palestinske myndighetene ville vise at de fortsatt har kontroll. Det endte snarere med det motsatte.

Etter at elleve israelere ble drept i ulike terroraksjoner i mars, satte Israel inn betydelige styrker. Antallet soldater på Vestbredden er fordoblet, noe som er belastende for hærens kapasitet.

Israelsk dilemma

Soldatene har de siste månedene stadig gått inn i palestinske byer, særlig Jenin og Nablus, for å arrestere mistenkte. Disse nattlige raidene i boligområder provoserer palestinere til å angripe soldatene. Det ender svært ofte med at palestinske ungdommer blir drept, noe som fører til mer sinne og flere som forsøker å ta hevn.

Israelske myndigheter er fanget i et dilemma her: De må vise at de gjør noe for å stanse volden, særlig nå som det snart er valg. Samtidig er det de gjør et bidrag til at volden øker.

[ Beryktet høyreekstremist kan hjelpe Netanyahu til makten igjen ]

Ny intifada?

Denne nye og alvorligere bølgen av voldshendelser har gjort at det spørres om en ny intifada er på gang – det vil si et omfattende palestinsk opprør mot den israelske okkupasjonen. Men det som skjer nå, er ganske forskjellig fra tidligere oppstander.

Den første intifadaen var på slutten av 1980-tallet. Da oppsto motstanden spontant på grasrota, og det handlet mest om steinkasting og om sivil ulydighet. Lokale aksjonskomiteer tok snart ledelsen, og de var bevisst på å unngå bruk av skytevåpen fordi det ville føre til større tap på palestinsk side.

PLO-ledelsen sto i utgangspunktet på sidelinjen av dette opprøret. Men etter hvert bestemte den israelske regjeringen seg for å prøve å slutte fred med Yasser Arafat for å få slutt på oppstanden. Det førte til opprettelsen av de palestinske selvstyremyndighetene fra midt på 90-tallet.

Indre palestinsk kamp

Den andre intifadaen begynte i 2000. Det var en væpnet oppstand som ble ledet av PLO. Bruken av selvmordsbombere skapte mye frykt i Israel. Israel stengte av store deler av Vestbredden, brukte artilleri og raketter mot byer og bygde sikkerhetsmur. Over 5000 palestinere og 1000 israeler ble drept.

Det som skjer nå, er ikke en slik organisert motstand. Det er delvis enkeltpersoner som får utløp for frustrasjon og sinne over det de opplever eller ser på internett. Delvis er det væpnede grupper tilknyttet ulike palestinske fraksjoner som står bak volden.

Derfor handler det også om en intern palestinsk maktkamp, som spisser seg til etter hvert som Mahmoud Abbas tid går mot slutten. De forskjellige grupperingene, som Hamas og Islamsk jihad, forsøker å styrke sin posisjon. Aksjoner mot Israel er en måte å gjøre det på. Det er altså mer et begynnende kaos enn en begynnende oppstand vi nå ser.

[ «Palestinernes stemmer kan avgjøre hvem som blir Israels neste statsminister» ]

Abbas har fått lite hjelp

Selv om Israel vil rammes om de palestinske myndighetene mister kontrollen, har israelerne gjort lite for å bidra til å holde dem oppe. Mahmoud Abbas framstilles stadig som en inspirator for vold, og gang på gang har Israel stanset utbetalinger av toll og andre penger - noe som har gjort at palestinere ikke får utbetalt lønn eller at offentlige tjenester blir dårligere. Det gjør myndighetene ytterligere upopulære.

Og mens israelske myndigheter forhandler fram avtaler med Hamas, har Abbas blitt avvist som seriøs forhandlingsmotpart. Dermed kan Hamas hevde at det bare er deres voldelige linje som gir resultater.

Til sjuende og sist Israels problem

«For israelere flest kunne Vestbredden like gjerne vært på den andre siden av månen», skrev en kommentator i avisen Haaretz nylig. Men det er tross alt Israel som til sjuende og sist har kontrollen, og dermed ansvaret for det som skjer i de palestinske områdene. Jo lenger man neglisjerer palestinerne og deres rettigheter, jo større vil problemene bli.

[ Svenske partier er positive til en tostatsløsning i Israel og Palestina – unntatt Sverigedemokraterna ]