Lokal matproduksjon mot sult

Det er ikke til å begripe at millioner av mennesker dør av sult i 2022. For få dager siden fikk vi nye tall fra FN som viser at utviklingen går raskt i feil retning. Antallet sultne mennesker har steget med svimlende 150 millioner mennesker siden starten av pandemien. Mat til alle er jobb nummer én. Løsningen ligger i å styrke lokal matproduksjon og lokale verdikjeder.

Utviklingen går raskt i feil retning

I 2015 bestemte vi oss for å utrydde all sult innen 2030. Men bærekraftsmål nummer 2 - null sult - er i ferd med å bli uoppnåelig. Utviklingen går raskt i feil retning. FNs ferske rapport om global matsikkerhet og ernæring; SOFI-rapporten; viser at antallet mennesker som ikke får i seg nok og næringsrik mat i løpet av en dag gikk opp med 46 millioner i fjor. Det er nå anslagsvis 828 millioner mennesker som har en daglig kamp for å brødfø seg selv.

Vi så det allerede før Ukraina-krigen. En global pandemi koblet med høye energipriser og høye priser på gjødsel, medførte en sterk prisøkning på mat. Med Ukraina-krigen har situasjonen blitt enda mer akutt. Verdens matvareprogram WFP kaller det en perfekt storm. Selvsagt er det de fattigste av de fattigste som rammes først og hardest. Mange land i Afrika og Midtøsten er avhengige av å importere mat fra Ukraina og Russland. Verdens matvareprogram, som i fjor delte ut mat til 128 millioner av verdens nødstilte, har også kjøpt mye av matvarehjelpen fra Ukraina. Nå som prisene har eksplodert må de kutte rasjoner til verdens sultne, de kan ikke lenger betale for maten som skal redde liv.

[ 120 millioner kroner til katastrofeforebygging i utviklingsland ]

Den største sultkrisen noensinne

Mens norske aviser renner over av kriseoppslag om nordmenn som får ferien sin spolert av streik, står verden overfor det FN omtaler som den største sultkrisen noensinne. Krisen har vært varslet, og sult er som kjent verdens største løsbare problem. Men vi må jobbe både på kort og lang sikt. På kort sikt ved å lindre nød og redde liv. På lengre sikt må vi sette land i stand til å fø sin egen befolkning.

Som utviklingsminister er kampen for matsikkerhet øverst på min dagsorden. I år bruker vi minst 3 milliarder kroner til innsatsen for matsikkerhet.

Ukraina-krigen har tydeliggjort hvor avhengig de globale matsystemene er av hverandre, og hvor sårbare frihandel med mat kan gjøre oss. Lokal og regional matproduksjon må økes, særlig på det afrikanske kontinentet. Afrika har potensiale til å produsere mange ganger det de gjør i dag, men i stedet importerer Afrika 85 prosent av maten de trenger til en verdi av 360 milliarder kroner årlig.

Øke innsatsen for lokal mat

Norske myndigheter øker derfor innsatsen for lokal matproduksjon, både på land og til havs. Vi skal støtte småskalabønder og småskalafiskere slik at de får økt egen produksjon og fangst. Videre er det behov for teknologi, kunnskap og infrastruktur slik at mat kan lagres bedre, foredles bedre og nå de lokale markedene. FN-rapporten om global matsikkerhet og ernæring viser også til dette. Den ber verdens regjeringer omprioritere slik at mer næringsrik mat blir produsert lokalt.

Norge skal levere resultater på bakken. Ved å øke innsatsen for lokal matproduksjon, er vi også nødt til å rette søkelyset vårt mot kvinnene. Av de 828 millioner menneskene som ikke får nok mat på en daglig basis, er hele 70 prosent jenter og kvinner. I kriser blir situasjonen for kvinner enda mer prekær. Vi vet blant annet at kvinner og jenter spiser sist og minst. Selv om mange kvinner er viktige matprodusenter lokalt har de ikke tilgang til de samme innsatsfaktorene som menn har, for eksempel kreditt, teknologi og markeder.

Norge bidrar også med umiddelbare tiltak for å lette konsekvensene av høye matpriser, energipriser og gjødselpriser. I tillegg til at Norge bidrar med store humanitære midler, blant annet gjennom FNs matvarefond, har jeg gitt Norad i oppdrag å bruke ekstra midler på å styrke sosiale sikkerhetsnett, multilaterale krisemekanismer for økt matsikkerhet og andre tiltak som kan hjelpe mennesker som nå kastes ut i fattigdom pga økte levekostnader.

Innsats på flere fronter

Vi trenger å jobbe på flere fronter, men vi trenger først og fremst å jobbe sammen for å nå våre mål. Flere FN-organisasjoner, utviklingsbanker og enkeltland jobber nå tett sammen for å forhindre den varslede sultkatastrofen og å ruste verden bedre for framtidig matsikkerhet. Norge også. Jeg har tett dialog med mine kollegaer for å sikre at vi klarer å gjøre det viktigste først. Vi må ha mer ressurser, men vi må også sørge for at vi unngår overlapping og at vi er godt koordinert i det vi gjør.

Norge har en sterk stemme for matsikkerhet i internasjonale fora. Min ambisjon er at den skal bli enda sterkere. Samtidig skal norsk bistand bidra til mer lokal produksjon av sunn og næringsrik mat, at færre mennesker går sultne og dør og at fattige land bygger sine egne robuste matsystemer. Vi har nemlig bare 8 år igjen på oss for å målet om null sult innen 2030.

[ Sp-Vedum tar generaloppgjør med kritikken av bistandskutt ]