Kommentar

Hvis ikke EU, hvem?

EU kan være et godt sikkerhetspolitisk supplement til USA og Nato.

l

USA har vist seg fra sin beste side under Russlands invasjon av Ukraina. Joe Biden og amerikanerne har vært nådeløse i sin behandling av Putin og står støtt i en krevende konflikt. De har vært villige til å sende både penger og våpen til de Ukraina.

Støtte fra amerikanere er den største garantien et land kan få for egen sikkerhet. Det gjelder også land som ikke er offisielt allierte med USA, slik som Ukraina. Støtten kan ikke lenger tas for gitt.

Europas sårbarhet

Amerikanerne er åpne om at deres største trussel er kinesisk dominanse. USAs skepsis mot kinesisk dominans er lett å være enig i. Det setter likevel vår sikkerhet i en skvis. Vi risikerer at vårt eget kontinent får mindre oppmerksomhet. Mer amerikanske ressurser i Asia, kan bety mindre i Europa.

Kina er uansett kommet for å bli. Uavhengig av hvor mye krefter USA bruker på å begrense Kinas innflytelse, så vil Kina bli større. Deres økende innflytelse vil påvirke oss. Ikke bare på hvordan vi kan drive alliansearbeid, men også hvordan vi innenriks skal forholde oss til et totalitært diktatur. Det kan gjøre Europa sårbare.

I tillegg til at Kina blir sterkere, risikerer vi også at USA blir svakere. Landets økonomi blir mindre dominerende. I tillegg ser vi økte, interne spenninger. 6. januar 2021 er en mørk dag i landets historie, da anti-demokratiske demonstranter tok seg inn i Kongressen. Problemet stikker dypere enn én enkelt hendelse. Når hundrevis av amerikanere er villige til å storme landets nasjonalforsamling, er det et uttrykk for hvor polarisert landet er blitt. Et polarisert land blir fort et svakere land, fordi færre politikere tør å ta tøffe valg.

Hvis ikke Nato klarer å forsvare europeiske land mot kvasi-statlige angrep, hvem? Og hvis ikke USA vil skape stabilitet i Europas nærområder, hvem? Jeg tror det beste svaret er om Europa velger å ta det ansvaret selv.

—  Ola Svenneby

Vi trenger nye allianser

USAs fallende dominanse, i tillegg til autoritære lands vekst, er et viktig bakteppe for vår sikkerhetspolitikk. Det kan vi ikke ignorere, og det må møtes med nye allianser og ny politikk. Det første vi burde gjøre er å øke vår egen evne til å forsvare oss. Man kan si mye om Donald Trump, men han hadde rett da han kritiserte Nato-land for å bevilge for lite penger til egne forsvar. Europeiske land har nærmest tatt egen trygghet forgitt, og har overlatt investeringene til vår allierte i vest. Det er grunnleggende usolidarisk. USA skal ikke trenge å ta regningen for vår sikkerhet.

Men vår sikkerhet strekker seg lenger enn til våre egne landegrenser. Det handler for eksempel om sikkerhetssituasjonen i både Midtøsten og deler av Afrika. Tidligere har USA vært villige til å påvirke, engasjere seg og sette inn styrker i Midtøsten og Nord-Afrika. Det har de ikke lenger viljen til å gjøre. Det kan skape store sikkerhetsutfordringer for Europa.

Økt russisk og kinesisk aktivitet

Ikke fordi land i Midtøsten eller Afrika automatisk styres dårlig. Men fordi områdene har sett økt russisk, og kanskje også kinesisk, aktivitet. De fyller amerikanernes tomrom. Verken kineserne eller russerne har europeisk sikkerhet og stabilitet som første prioritet. Snarere tvert imot har det lenge vært et mål for særlig Russland å skape usikkerhet og ustabilitet i Europa.

Et godt eksempel er Wagner-gruppen. Wagner-gruppen er forsvarsstyrker som bruker russiske våpen, snakker russisk, er finansiert av Russland – men som ikke er en del av Russlands offisielle forsvar. Gruppen har allerede vært involvert i statskupp i afrikanske land.

Tilsvarende grupper kan også skape usikkerhet i Europa. Det er ingen automatikk i at kvasi-statlige russiske styrker vil utløse artikkel fem i Nato. Dersom Wagner-gruppen skaper kaos i Tallinn for å sette inn en ikke-demokratisk regjering, vil ikke artikkel fem i NATO-traktaten automatisk løses ut. Nato-landene må politisk vedta å forsvare Estland.

Det har vi ingen garanti for at de kommer til å gjøre.

Forsvar mot kvasi-statlige angrep

Og da er spørsmålet: Hvis ikke NATO klarer å forsvare europeiske land mot kvasi-statlige angrep, hvem? Og hvis ikke USA vil skape stabilitet i Europas nærområder, hvem? Jeg tror det beste svaret er om Europa velger å ta det ansvaret selv. EU bør derfor, med Norge på laget, opprette og styrke en egen hær.

Ikke som en konkurrent til Nato, men som et supplement der Nato ikke strekker til. For eksempel hvis unionen blir utsatt for hybride trusler som Nato ikke er villige til å forsvare seg mot. Europa vil med en liten, effektiv og godt drevet hær ha en helt annen styrke til å forsvare seg selv og sine verdier. EU vil også virke mer avskrekkende for dem som vurderer å blande seg inn.

Et enkelt spørsmål

Hæren skal ikke invadere land. USAs engasjement i for eksempel Irak er lite å trakte etter. Men EUs soldater kan bidra til å skape stabilitet i land i våre nærområder. Det tjener både sivilbefolkningen i Europa og i landene det gjelder godt. Alternativet er ikke fred og fordragelighet. Alternativet er økt russisk eller kinesisk innflytelse.

Personlig har jeg lenge vært motstander av at EU skal ha et slik samarbeid. Jeg har falt ned på konklusjonen ved å stille meg selv et ganske enkelt spørsmål:

Hvis ikke EU, hvem?

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar