Kommentar

Verden bak verden

Magisk litteratur åpner virkelighetens gåter og lar oss se forbindelser som ikke er åpenbare for snusfornuften.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

På en lang biltur med familien nylig hørte vi oss gjennom Maria Gripes hørespill Tordivelen flyr i skumringen. Hørespillet kom i 1976 og var Gripes brudd med realismen. Hun hadde tidligere utgitt en lang rekke barnebøker med tematikk fra den nøkterne virkeligheten, men ønsket å gi barn noe som var spennende, mystisk og annerledes, uten å henfalle til krim-sjangerens vold og morbiditet. Hørespillet ble en suksess, og etter det fulgte de bøkene Gripe er aller mest kjent for: Agnes Cecilia og Skygge-serien.

Jeg husker disse bøkene svært godt fra min egen barndom. De var skumle, men på en lys måte, mysteriene ble løst, men en rest av uforklarlighet hang alltid igjen. Å lese – eller høre – Maria Gripe er å lukkes inn i et univers der det alltid finnes mer enn hva øyet kan se og øret høre. Gripe åpner tilværelsens skjulte luker for barna og lar dem titte inn i det uforståelige og ukjente.

Re-fortrylling av en gold verden

Gripes bøker er ikke alene. En stor del av barnelitteraturen ligger i en sjanger som blander eventyr, mytologi, fantasy, spenning og uhygge. Harry Potter-serien troner som den desidert største suksessen i dette feltet. Bøkene er imidlertid dårlig likt av enkelte konservative kristne – de åpner for noe okkult og demonisk, sier kritikerne.

Trosuniverset og de magiske bøkene åpner for at naturens lover ikke er de eneste, eller de sterkeste, lovene som regulerer verden

—  Åste Dokka

Men heller enn en motsetning, ser jeg et slektskap mellom trosuniverset og de magiske bøkene. For det handler begge deler om å oppdage verdenen bak verden, om å forbinde punkter i uvante årsaksrekker – med en åpning for at naturens lover ikke er de eneste, eller de sterkeste, lovene som regulerer verden. Max Weber hevdet at vår moderne verden er blitt avfortryllet. De magiske bøkene tilbyr en re-fortrylling i en virkelighet som ellers er gjennomsyret av snusfornuft, målstyring og rene flater.

Den kollektive underbevisstheten

Den sveitsiske psykoanalytikeren Carl Gustav Jung brøt med sin læremester Sigmund Freud. For mens Freud var opptatt av den enkeltes underbevissthet, hevdet Jung at det også finnes en kollektiv og nedarvet underbevissthet. Han så forbindelser mellom sine pasienter sykdomsbilder og mytologi, eventyr og religion. Jung beskrev en rekke arketyper, som former hvordan vi forstår verden.

Prester er blant annet fortolkere av mytologisk stoff. Selv har jeg gang på gang blitt overrasket over hvor sterkt eldgamle fortellinger kan tale inn i vår tid. Det ligger noen dype mønstre i oss mennesker, og de finner gjenklang i fortellingene mennesker fra andre tider har fortalt.

Et menneske kan ikke leve godt ved å kun registrere kjensgjerningene. Vi trenger fortolkning og større bilder

—  Åste Dokka

«Alt levende henger sammen,» er en av setningene som går igjen i Tordivelen flyr i skumringen. I dramaet tilskrives denne tanken Carl von Linné, som opptrer som bifigur. Vi er forbundet med hverandre, på tvers av arter og tider, og den forbindelsen krysser også dødens grense. Dette er muligens sant på et rent biologisk nivå, og for alt jeg vet kan det være det Linné hadde i tankene. Men det er ikke minst sant på et eksistensielt nivå: Alt angår oss, også ting som tilsynelatende er langt borte eller avsluttet. Slik blir Gripes stykke ikke bare en spenningsdrevet underholdningsfortelling, men angir også en forståelse av tilværelsens grunnstrukturer.

I ham blir alt holdt sammen

En av grunnbetydningene av det latinske ordet religio er antakelig å samle sammen igjen, holde sammen. Religionen holder alle de ulike elementene i tilværelsen sammen for oss, og lager mønstre og forståelsesrammer som kan romme alt det ureglementerte og smertefulle, såvel som det ordnede og glade. I sangen Stjernestøv, som Aurora Aksnes spilte inn for NRK-serien med samme navn, heter det «verden er for stor og stien er for bratt.» Livet er vanskelig, det er for mange veier å gå og gå seg vill på, for tungt å gå, for stort. For å holde ut på reisen, for å finne veien, for å kunne ha et hjem, leter vi etter orienteringspunkter og forståelse av terrenget. Et menneske kan ikke leve godt ved å kun registrere kjensgjerningene. Vi trenger fortolkning og større bilder.

«I ham blir alt holdt sammen,» kan vi lese om Kristus i Kolosserbrevet. Han organiserer virkeligheten for oss, lar oss legge alt på sin riktige plass i livskommoden. Det gjør ikke at alt blir forståelig og gjennomlyst, men vi får se på tilværelsens gåter som skatter og ikke som forstyrrelser. Mytologien og de magiske fortellingene gir oss eksistensielle kommoder. Og ingenting er så spennende som å åpne skuffene og lete etter det som glitrer.

Les mer om mer disse temaene:

Åste Dokka

Åste Dokka

Åste Dokka er kommentator i Vårt Land. Hun er utdannet prest og har en ph.d. i teologi. Hun kom til Vårt Land i 2017

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar