Oppstandelse uten kors

GRAVFERD: Når kirkas hverdag består av begravelser, kan himmelhåpet bli sterkere enn gudstroen.

f
BEGRAVELSER: Blir døden det problemet kristendommen primært søker å løse, spør Åste Dokka.
Publisert Sist oppdatert

I Ulla Svalheims roman Til troende undrer hovedpersonen Bie Veronika seg over vennene sine. En klassekamerat er død i en mopedulykke, og Facebook flommer over av forvissninger om at han er et bedre sted og utsagn som «Vi ses igjen.» Men Bie vet godt at vennene ikke er kristne. Hvor kommer dette himmelhåpet fra da? Er det bare sentimentalitet, eller mener de faktisk at det finnes et etterliv?

I Den norske kirke er det årlig rundt 35.000 gravferder. Til sammenligning avholdes 48.000 gudstjenester. Det betyr at en vanlig prest har nesten like mange begravelser som gudstjenester. Til hver gravferd skrives det minneord om den avdøde, men også en gravferdsandakt, som fortolker liv og død teologisk. Med andre ord er en substansiell andel av presters forkynnelse knyttet til død og sorg. I tillegg har prester utallige samtaler med døende og pårørende.

Dødsfokusert kristendom

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP