Dagens ferske Vårt Land-måling utført av Norstat har flere interessante og kryssende tendenser. På nyhetsplass sier valgforsker Bernt Aardal at det er for tidlig å konkludere med at synet på Nato kan bidra til å krympe SV og Rødt. Det har han selvsagt rett i. Ikke minst fordi vi ikke vet om tendensene i enkeltmålinger vil holde seg.
Likevel er det verdt å merke seg at de to partiene SV og Rødt går tilbake til sammen 4,4 prosentpoeng fra februar. SV blør mest og går tilbake hele 2,4 prosentpoeng til 5,9 prosent. Rødt taper også på målingen. De mister 2,0 prosentpoeng fra 10,5 til 8,5.
Mest i utakt med velgerne
Grunnen til at vi ikke kan se bort fra at Nato-synet til SV og Rødt har en effekt, er at det nettopp er disse to partiene som er mest på kollisjonskurs med egne velgere i synet på Nato, et spørsmål som akkurat nå ligger høyt i de aller fleste velgeres bevissthet.
For kort tid siden viste en meningsmåling i Aftenposten at det er stor oppslutning for norsk Nato-medlemskap blant velgerne i alle de norske stortingspartiene. Ikke minst viste målingen at 72 prosent av Rødts velgere støtter norsk medlemskap. Kun 18 prosent av Rødts velger sier nei til norsk Nato-medlemskap, mens ti prosent er usikre.
SV har en noe større Nato-støtte. 74 prosent sier ja til norsk Nato-medlemskap. Det er nærmest oppsiktsvekkende at kun 9 prosent sier nei til Nato. Hele 17 prosent av SVs velgere er usikre. Målingen bør være en vekker for partiet som har en lang historie med Nato-motstand. Helt siden SV ble dannet i 1975, med sin forløper SF fra 1961, har Nato-motstanden vært en viktig skillelinje mellom SV og Ap.
Russlands invasjon av Ukraina ser ut til å ha kastet om på Nato-synet blant Rødt og SVs velgere. Kanskje er det ikke så overraskende at en ny Nato-debatt blusser opp i SV.
En av dem som ønsker Nato-debatten velkommen er Mikkel Grüner, gruppeleder for SV i bystyret i Bergen. Til Bergensavisen sier han blant annet: «Jeg ønsker ikke å romantisere Nato (...) Men det er vanskelig å se et bedre faktisk alternativ gitt situasjonen i Europa, særlig etter den siste ukens begivenheter». Grüner er ikke alene. Flere SV-ere landet rundt tar til orde for en ny Nato-debatt i partiet.
EU og EØS
Norske velgeres syn på Nato er heller ikke det eneste spørsmålet som er relevant når våre internasjonale allianser er på bordet. Vårt forhold og tilknytning til EU er åpenbart også et spørsmål mange grunner på i disse dager.
Fra før vet vi at den norske befolkningen sier nei til EU-medlemskap, men ja til EØS-avtalen. Men vi vet også at dette spørsmålet har stått lavt på den politiske dagsorden. Det store spørsmålet er om EU-tilknytningen vil bety mer for våre partivalg i tiden som kommer.
Dersom vår tilknytning til EU oppleves viktigere, kan det bidra til å forklare at Nato-partiet Sp fortsetter å falle også på denne målingen, og ender opp med 6,6 prosents oppslutning. Senterpartiet vedtok også på fjorårets landsmøte at de vil ha Norge ut av EØS-avtalen, riktignok først når en ny handelsavtale er på plass. For mange velgere kan en slik nyorientering framstå usikker gitt den nye sikkerhetssituasjonen i Europa.
Mye tyder på at Norges allianser i verden vil få en viktigere plass i velgernes bevissthet.
— Berit Aalborg
De store ja-partiene
Ser vi derimot på de store «ja-partiene» både når det gjelder Nato og EØS klarer de seg godt eller stabilt. I særdeleshet gjør Høyre en knallgod måling. Erna Solbergs parti går fram med hele 3,2 prosent og ender opp på 28,6. Mye tyder på at Solbergs solide styring gjennom åtte år nå gir henne et slags styrings-tillegg. Folk har gjennom åtte år og en krevende pandemi kjent seg trygge. De siste ukene har dessuten Solberg-regjeringens tidligere utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide framstått på en særdeles tillitvekkende måte.
Arbeiderpartiet står på stedet hvil på meningsmålingene denne måneden. Det gjør de til tross for flere tøffe tak, deriblant Hadia Tajiks fall og høye strømpriser. Selv om partiet har en historisk lav oppslutning, har de ikke tapt på håndtering av Ukraina-krigen de siste ukene. Det kan blant annet skyldes Jonas Gahr Støres sikre og tillitvekkende opptreden. Ikke minst framsto han solid, analytisk og sikker i Debatten på NRK i uka som gikk. Hans håndtering av situasjonen rundt Ukraina-krigen kan dermed ha demmet opp for et mulig fall på grunn av andre saker.
Norge i verden
Målingene vil svinge i tiden som kommer. Det samme vil debatten om Norges plassering og tilknytning til Nato og EU. Selvsagt er også andre viktige spørsmål av betydning for norske velgere. Men mye tyder på at Norges allianser i verden vil få en viktigere plass i velgernes bevissthet. Velgernes vekting av spørsmål om tilknytning til Nato og EU i en rolig fredstid er ikke nødvendigvis den samme som i en tid med krig i hjertet av Europa.
Disse spørsmålene er blitt viktigere for oss alle. Det vil avspeiles i norsk politikk. Ikke minst blir det interessant å følge Nato-motstanderne i SV og Rødt og EØS-motstandere i Sp. Det bør ikke overraske noen dersom et eller flere av disse partiene skifter side.
[ Vårt Land: Nato-debatten er død ]
