På tide å prøve noe nytt mot ujevnheten

At forskjellene øker, blir stadig oftere løftet opp som et av de store verdensproblemene, som igjen påvirker andre store saker. Hva gjør det med tilliten til politikk og samfunnssystemer, når utfallet er at noen få sitter igjen med stadig mer av godene?

Forskjellene har bare blitt mer grelle gjennom pandemien. Den siste alarmberetningen fra Oxfam før helgen viste at de rikeste øker forspranget. Ifølge Oxfam eier verdens ti rikeste nå mer enn det 3,1 milliard mennesker på bunnen av rankingen har.

Det er minst to grunner til å prøve Esther Duflo og Femke Groothuis’ løsninger.

—  Turid Sylte, journalist

Bare USAs milliardærer økte i løpet av pandemien sin formue med 1,8 billioner dollar, ifølge en rapport forskere la fram i august. Det tilsvarer 15.000 milliarder norske kroner – 3.000 milliarder mer enn det norske oljefondet.

Imens er 811 millioner mennesker rammet av sult. Verdens matvareprogram har bedt milliardærene i verden om akutt støtte på 58 milliarder kroner, 0,3 prosent av det formuen la på seg under Covid-pandemien. Leder David Beasley har også utfordret milliardærene til å bruke sin rikdom og sine genier til å gå løs på sultproblemet.

Som medisinske studier

Mens debattene fort blir til velkjente ideologi-kamper mellom høyre- og venstreside, mener Esther Duflo at politikere flest vet fint lite om hva som faktisk virker.

Hun er en fransk økonom født i 1972. Tidlig bestemte hun seg for å arbeide mot fattigdom ved å påvirke beslutningstakere. Hun er kritisk til å bygge politikk på økonomiske teorier. Hennes metode er omtrent som i medisinen: Å teste ulike tiltak på grasrotnivå for å se hva som virker. Tirsdag deltar hun på Norad-konferansen Vendepunkt.

Det noe med vår egen verdighet, at vi lar en så ødeleggende dynamikk vedvare.

—  Turid Sylte, journalist

I 2019 ble Duflo andre kvinne i historien som fikk nobelprisen i økonomi, sammen med sin mann Abhijit Banerjee og kollega Michael Kremer. Duflo og Banerjee driver sammen J-PAL, Abdul Latif Poverty Action Lab, og samarbeider med et nettverk av 262 professorer ved over 90 universiteter.

Duflo erfarer at mange tiltak ikke virker slik man trodde. En grunnleggende, seiglivet myte er at dårlig stilte mennesker blir mindre interessert i å jobbe, hvis de får en basisinntekt uten å bli avkrevd noe tilbake i form av arbeid eller bevis på sykdom eller uførhet. Duflo sjekket. Hun fant at det ikke stemte. Basisinntekten gjorde dem ikke mer late, men i stand til yte mer overfor sine nærmeste og samfunnet.

[ Mannen som forrådte Anne Frank utpekt i ny bok ]

Tynne politiske beslutninger

Duflo har blitt kritisert for å gå inn i små enkelttiltak og dermed utenom de store økonomiske mekanismene. Men hun mener at svarene på mange små spørsmål bidrar til å skjønne bedre de store drivkreftene.

I et intervju med BBCs Shaun Ley i programmet Hard Talk, spurte han om hun ikke heller burde blitt politiker. I 20-årene vurderte hun det.

– Det som stoppet meg, var at jeg ikke ønsket å være i en situasjon der jeg måtte ta mange beslutninger under press, vel vitende om at dette ikke nødvendigvis er de beste beslutningene, svarte Duflo.

[ «Prins Andrew har blitt en karikatur av alt det et moderne kongehus prøver ikke å være» ]

For høy skatt på arbeid

Femke Groothuis er en nederlandsk forsker som satser sin karriere på å skattlegge bruk av naturressurser i stedet for arbeidskraft.

En gang i tiden var arbeidskraft den knappe ressursen mer enn råvarer. «Verden har gått videre. Da må skattesystemene gjøre likeså», mener Groothuis.

Hun understreker at arbeidskraft trengs for å lykkes med en sirkulær økonomi der ressurser brukes mest mulig om igjen. I dag koster reparasjon og vedlikehold mye, fordi arbeidskraft er dyrt.

Etter først å ha undersøkt hvordan en slik omlegging ville fungert i hjemlandet Nederland, har Groothuis fått med seg flere større aktører som de store revisjonsselskapene og Cambridge Econometrics, og simulert hvordan dette kan fungere i EUs 27 medlemsland. I 2016 forelå rapporten New Era. New Plan. Europe. Fiscal reforms for an inclusive, circular economy, signert samarbeidspartnerne og The Ex’Tax Project, som Groothuis er direktør for. Ex’Tax er en kortversjon av uttrykket Value Extracted Tax – skatt på uttak av (jordens) verdier.

Forutsetningen er at myndighetene får inn samme sum i skatt som før. Ex’Tax fant at i de 27 EU-landene ville en slik omlegging til mer skatt på naturressurser føre til at 6,6 millioner flere mennesker kom i arbeid. Bruttonasjonalproduktet ville også øke noe. CO₂-utslipp, bruken av vann- og energiressurser ville gå klart ned.

OECDs generalsekretær Angel Gurría fram til i fjor, sa i en kommentar til rapporten at «vi har nok beviser til å støtte en grønn skattereform og konkrete politiske tiltak». Fra 2021 rådgir Ex’ Tax en underkomité for skatt i Europaparlamentet.

[ Strømkrise i kirkene: Ber Kommune-Norge ta tak ]

Prøv det!

Mang en politiker har sikkert drømt om store omlegginger i det godes tjeneste og erfart at det kanskje ikke var mulig å få stor nok enighet, eller at omleggingen ikke ble helt som tenkt.

Det er minst to grunner til å prøve Esther Duflo og Femke Groothuis’ løsninger. Den første er at det vi gjør nå, uansett ikke fungerer. Forskjellene øker. I kjølvannet vet vi at ulikheten til slutt rammer ikke bare de fattige, men også middelklasse og rike. Konflikter blir det mer av. Flyktningstrømmene vil øke mot rike land. Naturkrisen vil bre seg ut og forverre livskvaliteten for alle, hvis ikke overforbruket av ressurser stopper og utslippene som driver klimaet varmere, roes ned. Til sjuende og sist gjør det noe med vår egen verdighet, at vi lar en så ødeleggende dynamikk vedvare.

Grunn nummer to er at både Duflo og Groothuis legger fram konkrete, funderte forslag. Hvorfor ikke sette dem ut i livet, så får vi se om de skaper viktige endringer til det bedre for alle.