Kommentar

På din vakt, Jonas

To asylsøkende småbarnsmødre skilles fra sine norske småbarn og kastes ut. Likevel ser regjeringen behov for ytterligere innstramninger i familiegjenforening. Var det dette du drømte om på din vakt, Jonas?

l

Dette er et åpent brev til deg, Jonas Gahr Støre. Gjennom et langt yrkesliv har du vært opptatt av svake grupper. Som generalsekretær i Røde Kors jobbet du for å hjelpe flyktninger i sårbare situasjoner. Da du gikk på som partileder i Ap var et av dine første utspill at Norge måtte ta imot 10.000 syriske flyktninger. AUF og deler av ditt eget parti jublet.

I 2004 ble du intervjuet som generalsekretær i Røde Kors rett etter hjemkomsten fra en flyktningleir i Tsjad med 200.000 flyktninger fra Darfur. Til Adresseavisen sa du: «Når vi tenker på flyktningdebatten vi har her i Norge med 10 000–20 000 flyktninger i året, vekker det ettertanke»

Det var godt sagt, Jonas!

Fra din tid som generalsekretær var du øverste leder for den viktige oppsporingstjenesten til Røde Kors. Den hjelper blant annet familiemedlemmer med å finne hverandre hvis de mister kontakten på grunn av krig, katastrofer eller flukt.

Det som er like alvorlig er at Ap under din ledelse har utmeislet tydelig en strategi som skyver ansvaret på verdens flyktninger over på fattige naboland.

—  Berit Aalborg

Retten til familie

Denne tjenesten har Røde Kors fortsatt: I kronikken «Retten til en familie», skriver Monica Håkansson og Naghmeh Gorgin i organisasjonen dette: «Røde Kors ser at daglig savn og bekymring for barn og ektefelle blir et stort hinder for integreringen». Derfor tar de to til orde for ordninger som gjør søkeprosessen for familiegjenforening enklere.

Men i Norge blir det stadig vanskeligere å få familiegjenforening. Akkurat nå er utlendingsmyndighetene på din vakt i ferd med å kaste ut to småbarnsmødre. Barna deres er norske statsborgere og blir her. Den ene har barn på to og fire år. Likevel mener utlendingsmyndighetene det ikke er tungtveiende grunner til at mødrene får bli.

Familiegjenforening strammes kraftig inn

Det er både forstemmende og uvirkelig at disse mødrene blir kastet ut, og at barnas behov tillegges så liten vekt. Sakene er bare to av mange eksempler på hvor streng og firkantet norsk asyl- og flyktningpolitikk er blitt.

Det som overrasker meg, er at en mann med din bakgrunn, fra humanitært arbeid, har bidratt så sterkt til innstramminger på Stortinget de siste årene.

Det som er hakket vanskeligere å forstå er at er at det er din regjering, Jonas, som nå ønsker ytterligere innstramninger. Hurdalsplattformen sier at dere vil «Innføre et tydeligere skille mellom personer som får asyl etter flyktningkonvensjonen og personer som får subsidiær beskyttelse, gjennom begrensninger i retten til familiegjenforening samt utvidet bruk av midlertidige tillatelser».

Er det flyktninger som har kommet hit på grunn av krig eller katastrofer som kun får midlertidig opphold? I så fall vil det bety flyktninger fra land som Syria og Afghanistan. Eller for å si det rett ut: Dette kan ramme majoriteten av asylsøkere som kommer hit i det hele tatt. De med midlertidig status får ikke rett på familiegjenforening. Det er du villig til å ta fra dem: Retten til familieliv.

Det verste er at dette i størst grad rammer kvinner og barn. Å legge ut på flukt er farefullt og krevende. Det er ofte fedre og unge menn som tar belastningen. Kvinner og barn blir ofte igjen, noen er fanget på stedet de prøver å flyktet fra, mange blir i en flyktningleir underveis.

Lar fattige land ta ansvaret

Det som er like alvorlig er at Ap under din ledelse har utmeislet en tydelig strategi som skyver ansvaret på verdens flyktninger over på fattige naboland. I Hurdalsplattformen skriver dere at dere vil «benytte handlingsrommet i dagens lovverk til å henvise asylsøkere til trygge land utenfor Europa dersom de har kommet til Norge via dette landet».

Som et plaster på såret, har dere vedtatt å «bygge opp en solidaritetspott på utviklingsbudsjettet, som skal gå til å bedre forholdene for mennesker på flukt og gi fattige land som mottar mange flyktninger mulighet til å ivareta flyktningene bedre».

Fondet ditt kom på plass i høstens tilleggsbudsjett. Men det kan knapt sies å bidra til å ivareta flyktninger mer enn i dag. Fondet er satt sammen ved å kutte nødhjelp som allerede var øremerket mennesker på flukt, samtidig som det totale bistandsbudsjettet ble kuttet fra forrige regjeringens budsjett. Uansett tror jeg med rimelig stor grad av sikkerhet at flyktninger i de store, skitne og farlige flyktningleirene merker liten forskjell om pengene blir merket «solidaritetspott» i statsbudsjettet.

Uten vann, strøm og håp

Et av landene som trolig vil får penger fra «solidaritetspotten» er Libanon. En oversikt fra Flyktninghjelpen viser at over en fjerdedel av landets befolkning på over 6 millioner er flyktninger fra Syria og Palestina. Libanon er det minste og tettest befolkede av Syrias naboland.

Landet har for lengst passert bristepunktet. Et NRK-intervju med folk i Beirut viser at de mangler både vann, strøm og håp. Liknende historier kan fortelles fra flere land som nå bære de enorme byrdene av verdens flyktninger. Det disse landene trenger er avlastning. Likevel er en av de viktigste målsettingene for din regjering å sende flyktninger i retur til dem.

Mette Fredriksen-kopi

Det er mulig du ønsker å kopiere valgsuksessen til danskenes sosialdemokratiske statsminister Mette Fredriksen. Hun har vokst seg stor på blant annet en beinhard linje i asylpolitikken.

I så fall er spørsmålet om du treffer. Det siste integreringsbarometeret for 2020 viser at kun 27 prosent av norske velgere ønsker en strammere asyl- og innvandringspolitikk. Tallet for Aps velgere er nede på 24 prosent. Dette var før din og Aps siste innstramning. Når Ap nå velger å stramme inn nok en gang er det altså mot viljen til minst 76 prosent av dine egne velgere.

Spørsmålet jeg ofte har stilt meg er om det er dette du vil ha stående etter deg? At du bidro til at krigsflyktninger ikke forenes med egne familier? At du bidro til å lempe flyktninger tilbake til hardt prøvede naboland? At mødre ble skilt fra sine egne barn fordi hensynet til barn av asylsøkere ikke veide tungt nok?

Var det dette du kjempet for gjennom tøffe år i opposisjon? Er dette du ønsker skal stå igjen etter din vakt, Jonas?

Jeg kan ikke si annet enn at jeg tviler.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar