Kommentar

Slått i hjel med en hammer. Skutt på åpen gate. Funnet i en grøft

Det er lett å tenke at det er krigsreportere som tar størst risiko. Men den aller modigste og mest drapsutsatte journalisten er hun som avdekker maktmisbruk og korrupsjon.

Ett av de første bildene du møter i årets Nobelutstilling, som åpnes av fredsprisvinnerne Maria Ressa og Dmitrij Muratov lørdag ettermiddag, er av en litt rotete pult. Aviser og notatblokker ligger henslengt. Lesebrillene ligger oppå en ordbok.

Men avisene er gulnet, og datamaskinen som tilsynelatende står på, er av den riktig gamle sorten. Den typen man skrev på i 2006.

Det var da, den 7. oktober, den fryktløse journalisten Anna Politkovskaya ble drept av de myndighetene hun avkledde. Hennes våpen var journalistblokken og et ekstremt mot.

Den drepte journalisten Anna Politkovskayas pult i redkasjonslokalene i Novaya Gazeta står tilnærmet urørt.

Da det ble offentliggjort at sjefredaktøren i Novaja Gazeta, Dmitrij Muratov, skulle bli tildelt Nobels fredspris for 2021, var Anna Politkovskayas navn det første han nevnte.

«For oss er denne fredsprisen først og fremst en anerkjennelse av minnet om våre døde kollegaer», sa Muratov med et hav av tristhet i blikket.

Det er en tung bør å bære tapene av seks kollegaer: Igor Domikov, Jurij Sjtsjekotsjikhin, Stanislav Markelov, Anastasia Baburova og Natalja Estemirova har alle vært tilknyttet avisens redaksjon, men er ikke lenger i live. Slått i hjel med en hammer. Skutt på åpen gate. Funnet i en grøft.

Nobels fredssenters utstilling med fotografier av Nanna Heitmann og Hannah Reyes Morales

Linjen mellom fred og pressefrihet

Nobelkomiteen var tydelige da Ressa og Muratov ble offentliggjort som vinnere av årets nobelpris, som om de ventet kritikk for tildelingen. For kan to undersøkende journalister/redaktører være de som i år best oppfyller Alfred Nobels testamente i å skape fred og nedrustning?

Nobelkomiteen sa det slik: «En fri, uavhengig og faktabasert journalistikk beskytter mot maktmisbruk, løgn og krigspropaganda».

Nobelutstillingen viser denne sammenhengen på en klar og sterk måte, og har også åpenbar estetisk og pedagogisk verdi. Den kan virkelig anbefales.


Nobels fredssenters utstilling med fotografier av Nanna Heitmann og Hannah Reyes Morales

Mellom de storslagne og presise fotografiene tatt av to unge fotografer, Nanna Heitmann i Russland og Hannah Reyes Morales på Filippinene, slår faktaene mot deg. Søylediagrammet som viser drepte journalister, år for år. Kartet som viser hvor pressen er under press og som er samsvarende med kartet over diktaturer – og med land der borgerkrig og undertrykkelse er hverdagen.

I et polarisert ordskifte drevet frem av propagandamaskineri og ekkokamre i sosiale medier, blir journalister omdefinert som folkets fiende.

—  Veslemøy Østrem, nyhetsredaktør

Autoritære ledere har fått nye måter å stramme inn pressefriheten. I et polarisert ordskifte drevet frem av propagandamaskineri og ekkokamre i sosiale medier, blir journalister omdefinert som folkets fiende. Truslene som slynges ut både i kommentarfelt og fra presidenters talerstoler blir effektuert – altfor mange ganger.

De siste årene har i snitt én journalist blitt drept i uken verden over, og tallet er økende. Enda flere lever i skjul, er savnet eller sitter i fengsel på grunn av sin maktkritiske yrkesutøvelse.

Krigsreporterens nye slagmark

Den vesle kvinnen med den sterke kraften, Maria Ressa, blir i Fredsprisutstillingen portrettert sittende i lyset fra sin egen datamaskin. Det viser med all tydelighet hva som er hennes kamparena – den mektige og manipulerende teknologien.

Fotografen Hannah Reyes Morales har tatt utgangspunkt i en statistikk fra Filippinene som viser at en gjennomsnittlig innbygger i landet oppholder seg rundt 10 timer på sosiale medier – hver dag. Morales bilder fra Manila fanger ulike øyeblikk der skjermer lyser opp ansiktene til flere, fiskeren på havna, ungdommene i slummen, skolebarna som gjør lekser.

Nobels fredssenters utstilling med fotografier av Nanna Heitmann og Hannah Reyes Morales

Noe av grunnen til at bruken av sosiale medier er så skyhøy, er at det er den rimeligste måten for folk å se på tv, kommunisere, sjekke ut hva som skjer – og konsumere nyheter.

Dessverre er ikke tradisjonelle, redaktørstyrte medier det som blir foretrukket. Filippinske myndigheter, med den valgte diktatoren Rodrigo Duterte i spissen, bruker stor kraft på å teppelegge de sosiale mediene med propaganda og falske nyheter. Metodene er infame, truende og direkte farlige. Særlig kvinner er utsatt, seksuell trakassering er en del av verktøykassen for å stilne «brysomme journalister».

Økt press

Fredsprisvinner Maria Ressa har vært krigsreporter. Hun har besøkt slagmarker både i Irak og vært i frontlinjen i borgerkrigsherjede områder. Det har ikke på lagt nær vært like risikabelt som hennes redaktørgjerning i nettavisen Rappler. At hun i det hele tatt kommer til Norge i dag, var ingen selvfølge. Inntil for få dager siden var utreisetillatelse i det blå. Hun møter stadige absurde anmeldelser og må møte i retten for en rekke «forbrytelser».

Målet til myndighetene er å bli kvitt en brysom redaktør. Og selv om ikke Maria Ressa lar seg stilne, er det mange stemmer som ikke har hennes nettverk og internasjonale støtte, som ikke orker eller våger å stå i dette presset.

Nobelprisen har lagt et nytt press på myndighetene, den internasjonale oppmerksomheten Maria Ressa og Dmitrij Muratov får akkurat nå, gjør jobben deres litt tryggere. I hvert fall for en liten stund.





Les mer om mer disse temaene:

Veslemøy Østrem

Veslemøy Østrem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar