Kommentar

Å dele et land

ISRAEL: Dersom de palestinske myndighetene mister kontrollen, blir Israel nødt til å tenke nytt. Uansett må palestinerne få et mer troverdig alternativ.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Sist uke var det igjen kamphandlinger i flyktningeleiren i Jenin. Men denne gangen var det ikke israelske styrker leirens innbyggere sloss mot. Palestinske sikkerhetsstyrker ble jaget av steinkasting og skyting. Deretter ble hovedkvarteret til sikkerhetsstyrkene angrepet.

I snart tretti år har forhandlingen om den såkalte tostatsløsningen fungert som et skalkeskjul for en stadig pågående israelsk kolonisering av Vestbredden

—  Erling Rimehaug

Flyktningeleiren i Jenin er et symbol for palestinsk motstand mot Israel. 52 innbyggere mistet livet da israelske styrker raserte deler av leiren i 2002. De siste årene har det stadig vært episoder der israelske soldater trenger inn i leiren for å arrestere folk og blir møtt av steinkasting og skyting. Når dette nå rammer palestinske myndigheter, er det et tegn på at noe er på gang.

Mye tyder på at sikkerhetsstyrkene gikk inn i leiren for å markere at de har kontrollen etter at begravelsen av en Hamasleder som døde av korona samlet store folkemengder i Jenin. Militante fra både Hamas og Islamsk Jihad bar åpenlyst våpen i prosesjonen og flaggene deres vaiet. Viseguvernøren i Jenin kalte begravelsen en farlig indikasjon.

Fatah mister autoritet

Hendelsene i Jenin er kommet i skyggen av dramatikken i Jerusalem sist helg der et Hamasmedlem drepte en israeler og skadet flere før han selv ble drept. Hamas lovpriste angrepet. Etterpå har Israel arrestert vel femti Hamasmedlemmer som anklages for å planlegge terror. Uansett om det er riktig, så ønsker Hamas nå å vise et de er mer på folkets side enn Fatahfolkene i selvstyremyndighetene.

Palestinerne på Vestbredden opplever stadig oftere angrep fra bosettere. Israelske soldater griper ofte ikke inn. Når de griper inn, er det gjerne palestinerne som vises bort fra konfliktområdet. Palestinere mister stadig landområder på denne måten. Og deres egne myndigheter er fullstendig maktesløse. Slik mister de troverdigheten. Det er ikke bare i Jenin det har vært sammenstøt mellom palestinske sikkerhetsstyrker og palestinere det siste året.

Tostatsløsningen mister troverdighet

I snart tretti år har forhandlingen om den såkalte tostatsløsningen fungert som et skalkeskjul for en stadig pågående israelsk kolonisering av Vestbredden, samtidig som Israel har sluppet å ta noe ansvar for palestinerne som bor der. Dersom de palestinske myndighetene ikke lenger har troverdighet, blir det ikke lenger mulig å holde oppe illusjonen om en tostatsløsning.

Israel kan ikke stenge av Vestbredden slik de har gjort med Gaza. Alle de israelske bosetterne som bor innimellom palestinerne gjør det umulig. Men Israel kan ikke leve med et anarki i det palestinske området. De vil selv måtte gå inn og overta kontrollen. Ikke bare militært, som de allerede i dag gjør, men også ta ansvar for sivilsamfunnet.

Vil det da være mulig å operere med to slags lovgivning og rettssystemer innen samme område? I dag kan dette presenteres som en nødløsning i overgangen på vei til tostatsløsningen.

Dele landet eller delt land?

Tostatsløsningens død kan være et gudgitt øyeblikk, skriver den palestinske teologen Isaac Munther i boken «The other side of the Wall», som nylig ble presentert av Mellomkirkelig Råd i Oslo. Han spør om tostatsløsningen aldri har kunnet fungere fordi den i utgangspunktet er urettferdig. Han har en visjon om et delt land, ikke ved at man skiller folk fra hverandre med murer, men ved at alle innbyggere deler landet og dets ressurser likt.

Det finnes ikke noe alternativ, sies det gjerne som argument for å holde fast ved tostatsløsningen. Og det er sant at det reiser seg ganske formidable utfordringer dersom man prøver å tenke seg hvordan en felles stat med like rettigheter skulle se ut.

Faren for at jødene skal bli i mindretall er det viktigste argumentet for de israelerne som argumenterer for tostatsløsningen. Tidligere utenriksminister Tzipi Livni sa mandag at hun er redd Israel er i ferd med å skli over i en enstatsløsning. Da vil Israel få valget mellom å være demokratisk og å være jødisk, mente hun.

Et Israel med jødisk mindretall?

Det aller mest grunnleggende ved ideen om en jødisk stat, er at at den skal være et sted alle jøder i verden har mulighet for å søke tilflukt og være trygge. Det har sitt praktiske uttrykk i loven som gir alle jøder rett til å bli borgere av Israel. Men denne loven har sitt motstykke i loven som nekter alle palestinere som har forlatt landet å vende tilbake. Er det mulig å beholde slike lover i et felles land? Og om det ikke er tilfellet, vil tilbakevendte palestinere gjøre jødene til et lite mindretall?

Kan det være mulig med en stat som er både jødisk og palestinsk? Hva med flagg og nasjonalsang, hva med en felles identitet? Den gjensidige mistilliten som er bygd opp gjennom mange år, gjør at mange vil føle seg utrygge. Den sosiale ulikheten og fordelingen av ressursene vil være en kilde til konflikt om det ikke endres.

Mellomløsningen er ikke noe varig alternativ

Realiteten er at to folk deler det samme landet. Enten må de gjøre alvor av å dele det mellom seg, eller så må de dele det sammen. Den mellomløsningen man nå har prøvd i tretti år, innebærer i praksis undertrykkelse av det ene folket. Det er ikke noe varig alternativ.


Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar