Kommentar

Hun bidro også til en åpnere kirke

MINNEORD: Kim Friele sa i intervju med Vårt Land at hun hadde hatt et forhold til Vår Herre og kirken i 50 år. Hennes uredde kamp for likeverd og likestilling har vært viktig både for kristne og kirken, selv om mange har vært uenig med henne.

HAUGERUD KIRKE: Wenche Lowzow (t.v.) og Kim Friele, bak Berge Furre (t.v.) og Rolf Berg. Bildet er fra 1985

Det er vemodig for svært mange å motta budskapet om at den kjente homoaktivisten og forfatteren Kim Friele er død. Hun ble 86 år gammel. Hun regnes som den første homofile som sto offentlig fram i Norge. Hun og hennes livspartner Wenche Lowzow var et av de første parene som inngikk partnerskap etter at loven for registrert partnerskap ble vedtatt i 1993.

Privat forhold til Vår Herre

Friele har i flere sammenhenger både uttalt seg om tro, kirken og kristen moral. I et intervju med Vårt Land i 2014 sa hun blant annet: «Jeg pleier å si at jeg har mitt private forhold til Vår Herre».

I Kristen-Norge har det gjennom tidene eksistert et utall av ulike meninger om den frittalende kvinnen. Mange har vært kritisk til hennes tydelige utfordring til kristnes og kirkens holdning til homofilt samliv. Selv har hun gjennom tidene vært åpent kritisk til deler av det kirken, Kristen-Norge, KrF og de kristelige avisene har stått for. Slik var det også da hun ble intervjuet i 2014. Da sa hun blant annet: «Det har vært for lite nestekjærlighet i kirken».

I det samme intervjuet er hun svært direkte mot deler av det som ofte blir omtalt som Kristen-Norge: «Før trodde jeg at Kristelig Folkeparti, Den norske kirke, Dagen og Vårt Land, kom til å dø med de meningene de hadde. Det gjorde de ikke, så der har jeg skiftet mening. Selv om KrF har vært håpløse i alle år, ja, det er nesten så jeg grøsser, så har de tatt til vettet de siste årene. Og Knut Arild Hareide er en fornuftig mann, han er det bare å rope hurra for».

Kim Friele var en kvinne med et sterkt samfunnsengasjement. Ikke bare for seg selv, men for menneskene rundt seg. Hun var den typen menneske som ikke lar oss slumre i likegyldigheten.

—  Berit Aalborg

Utfordret kirken gjennom 50 år

I dag er det mange kristne som er takknemlig for Kim Frieles direkte måte å utfordre både kristne og kirken. Vårt Land-bildet som ligger ved denne saken viser en av hennes deltagelser i kirkelig sammenheng. Hun deltok jevnlig når hun ble invitert og fant det naturlig. De siste årene underviste hun også konfirmanter i Geilo kirke.

Hun brukte ofte anledningene til å utfordre kirkens syn på homofile, men også i andre spørsmål. Dette opplevde mange kristne som problematisk. Men etter hvert var det også mange som lærte å sette pris på hennes direkte tale.

Til Vårt Land sa hun blant annet: «Jeg har kommunisert med kirken i 50 år, og gjør det fortsatt. Vi har alltid kommunisert godt, alltid vært uenige. (...). Du ser jo at kirken har forandret seg, men tenk på at jeg har levd i 50 år som homoseksuell, og først nå har det skjedd. Jeg har sagt til biskop Jørgensen at det må ikke være sånn i framtiden at et menneske skal måtte leve 50 år av sitt liv med å be om unnskyldning. Det kan ikke kirken være bekjent av.»

Mange tok seg nær

VG omtaler tirsdag at Friele fortalte at da hun sto fram som homofil for 60 år siden, ble homofili omtalt som en smittsom sykdom, og kirken sa at det var «en fare av verdensdimensjoner.» Hun sa videre: «Den uttalelsen trakk de ikke tilbake før sent på 70-tallet. Da sa de at de aksepterte synderen, men ikke synden. Det var veldig mange som virkelig tok seg nær av det, og syntes det var grusomt».

Frieles fortelling av hvordan kirkens budskap traff homofile gjennom mange årtier bør både kirken og kristne reflektere over. Også i dag.

En frittalende pioner

Dagens kristne er åpenbart delt i synet på homofilt samliv og den kampen Kim Friele gjorde til sitt viktigste livsverk. Noen vil være dypt uenig i hennes ståsted. Men svært mange mener Friele har vært en viktig pioner, og at hun har gjort en verdifull og avgjørende jobb i kampen for likeverd og likestilling – også i kirken og blant kristne.

Det de aller fleste kan enes om er uansett at hun har vært en viktig stemme til å utfordre også kristne i Norge til å tenke gjennom sitt ståsted. Det har uansett vært viktig.

Mottagelsen av Kim Frieles død er både vemodig og trist. Hun var en kvinne med et sterkt samfunnsengasjement. Ikke bare for seg selv, men for menneskene rundt seg. Hun var den typen menneske som ikke lar oss slumre i likegyldigheten. Fred over Kim Frieles gode minne.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar