En konfliktsky kirke

«Hvorfor skriver dere så mye om konflikter? Hvorfor kan dere ikke heller skrive om alt det bra som skjer i kirka?»

Utallige ganger har jeg måttet svare på spørsmålene ovenfor. Og hver gang er svaret mitt det samme: Fordi det finnes konflikter, også i kirka, som er med på å komme i veien og ødelegge for alt det bra som skjer. Det er en del av Vårt Lands samfunnsoppdrag å skrive også om det.

[ Første medarbeiderundersøkelse på ni år: Ansatte i Den norske kirke er stressa, men engasjerte ]

Kirkas aller viktigste sak

I morgen har Vårt Land en større sak på trykk som tar utgangspunkt i den mye omtalte kirkelige organiseringen. Mange vil nok kritisere oss for det fokuset vi har valgt til å prøve å forklare og skape engasjement rundt Den norske kirkes største omstilling i nyere tid. Saken handler om hvordan de to nåværende arbeidsgiverlinjene i kirka er med på å gjøre det unødvendig vanskelig å løse konflikter.

Det er 16 år siden Kirkemøtet sa at de ønsket en felles arbeidsgiver for de ansatte i Den norske kirke. Neste år kan ønsket oppfylles.

Under årets kirkemøte er det satt av tid til et seminar om kirkelig organisering, enda saken formelt ikke skal opp før neste år. Det er fordi organiseringen er helt avgjørende for Den norske kirkes framtid.

Gammel vane

For dem som står på utsiden kan det kanskje virke litt absurd. Hvordan kan en så stor, profesjonell organisasjon med så lang fartstid fortsatt ha så forvirrende maktstrukturer? Det enkle svaret: Gammel vane vond å vende.

Det at prestene har en annen arbeidsgiver enn de andre kirkelig ansatte går langt tilbake i tid. Tradisjonelt var det bygdefolk som bygde kirka i Norge, og staten som sendte presten til bygdene. Og selv om det kan virke som en utdatert ordning, er det fortsatt mange som mener at man bør bevare de to linjene.

I en fersk medarbeiderundersøkelse blant nesten 6.000 ansatte i Den norske kirke kom det frem at én av fire ansatte har opplevd konflikt på arbeidsplassen sin. Det er grunn til å tro at det også finnes store mørketall.

Uavhengig av hva man mener om de to arbeidsgiverlinjene, er det ingen tvil om at de ikke gjør det enklere å håndtere konflikter. Når ansatte på det samme kirkekontoret forholder seg til ulike ledere blir konflikthåndtering naturlig nok vanskeligere.

[ Kommentar: Kirkelig organisering angår for store og viktige spørsmål til at de skal overlates til menn å mene noe om ]

Som skapt for konflikt?

Flere av dem Vårt Land har snakket med i forbindelse med arbeidet med kirkelig organisering understreker at det ikke nødvendigvis er flere konflikter i Den norske kirke enn andre steder. Det har de nok også helt rett i. Konflikter kan oppstå, og oppstår, på alle slags arbeidsplasser. Likevel er det noe spesielt med kirkelige konflikter.

Uten å si at andre arbeidstakere ikke har engasjement for jobben sin, er det umulig å komme utenom at det ligger en spesiell forpliktelse i det å jobbe i en kirke. For mange er ikke den forpliktelsen bare profesjonell, den er også følelsesladet og personlig.

Flere kirkelig ansatte snakker om jobben sin som et kall fra Gud. Prester snakker om jobben sin ikke bare som et arbeid, men som en grunnleggende del av deres identitet. Mange har gitt hele sitt liv til kirka si. Familie og fritid har kommet i andre rekke. Menigheten har kommet først.

Da er det ikke rart at man kan bli ekstra sårbar for konflikter på arbeidsplassen, og at konfliktene som oppstår også forsterkes på et helt annet vis enn andre steder.

Resultatet er i mange tilfeller en unnfallen og konfliktsky kirke, som lar arbeidskonflikter vokse som store byller under overflaten

—  Elise Kruse, religionsredaktør

Guds rolle i det hele

Samtidig gjør det personlige og brennende engasjementet noe annet med arbeidsmiljøet i kirka. For mange er også overbevist om at de har Gud med seg i alt de gjør, også når det kolliderer med det kollegene ønsker å gjøre. Med et slikt utgangspunkt er det ikke langt mellom de opprivende diskusjonene og ubehagelighetene. Konflikter på arbeidsplassen har ikke bare med organisering, arbeidsmiljø og økonomi å gjøre – de har med Gud å gjøre.

Men like sterkt som Guds tilstedeværelse i kirka er også Guds tilgivelse. Et det et sted du som arbeidstaker skal få kunne gjøre feil og få en ny sjanse så må det jo være i kirka. Men hvor mange sjanser skal egentlig ansatte få når de til stadighet ødelegger for dem rundt seg?

Man kan lett tenke at en kirke bør holde seg for god for vanskelige personalsaker. Det er nok noe av grunnen til at så mange konflikter også dysses ned i kirkelig sammenheng. Slike arbeidskonflikter må ikke komme i veien for kirkas budskap og omdømme ute i storsamfunnet.

[ Hareide: Det eneste riktige i Siv Jensens analyse er at jeg har lite hår på brystet ]

En vanskelig spagat

Resultatet er i mange tilfeller en unnfallen og konfliktsky kirke, som lar arbeidskonflikter vokse som store byller under overflaten. I verste fall kan det få fatale konsekvenser både for enkeltmennesker og for kirka som helhet.

Historisk sett har kirka først og fremst vært opptatt av å være kirke, ikke arbeidssted. Rettssubjektet Den norske kirke ble først til i 2017. Det er bare fire år siden. Å være kirke har naturlig nok i mange tilfeller gått foran det å lede og håndtere konflikter.

Høyskolelektor Kjetil Vedøy har sagt at kristne organisasjoner og arbeidsplasser står i en spesiell spagat: De skal ha ett bein plantet i det religiøse og ideologiske, og ett i det byråkratiske og profesjonelle. Men begge beina må stå like støtt.

Den norske kirke er ikke bare en kirke, det er en enorm arbeidsplass som strekker seg over hele landet vårt – og den skal være en arbeidsplass i framtida. De unge som kommer inn på nye arbeidssteder nå forventer en annen grad av profesjonalitet og ryddighet enn det generasjonene før dem har gjort. Det gjelder også i kirka.

Kirkemøtets viktige rolle

Akkurat nå er 116 medlemmer av Den norske kirke samlet i Trondheim for årets kirkemøte. Blant dem sitter det mennesker som er ansatt på tvers av de to arbeidsgiverlinjene, som står langt fra hverandre både teologisk og kirkepolitisk – men som likevel legger inn en uvurderlig innsats for sammen å komme frem til de beste løsningene for Den norske kirke.

Kirkemøtet er det ultimate eksemplet på Den norske kirkes demokratiske og profesjonelle forankring. Det forteller oss at den nesten 500 år gamle institusjonen fortsatt er liv laga.

Nå blir Kirkemøtets vanskelige oppgave å sikre at det også vil gjelde i minst 500 år til.

[ Epleskrott-metaforen slo henne i magen: – Jeg ble besatt av å bli ren ]