Afrikas gigant vakler

Det er noe forbløffende over Nigerias størrelse. Landet teller mer enn 200 etniske folkegrupper med egne språk, totalt over 205 millioner innbyggere. Det er nesten 90 millioner flere enn i Etiopia, neste afrikanske land på listen. Men det er framskrivingen av folketall som virkelig er oppsiktsvekkende:

Da tidsskriftet The Lancet i fjor publiserte en stor studie med scenarioer for global befolkningsutvikling fram til år 2100, var referanse-anslaget at Nigeria nær kan firedoble seg, til 790 millioner innbyggere. I så fall vil landet ved århundreskiftet være verdens nest mest folkerike, bare bak India, ettersom Kina i dette scenarioet forventes å ha en betydelig nedgang til 732 millioner innbyggere.

Sikkerheten i Nigeria er trolig verre enn noen gang siden Biafrakrigen ble avsluttet i 1970, en krig der én million mennesker mistet livet.

—  Geir Ove Fonn, kommentator

Utbredt fattigdom

Så lange framskrivninger er beheftet med stor usikkerhet, men det finnes i dag knapt verre eksempler enn Nigeria på misforhold mellom forventet befolkningsvekst og utsiktene til å kunne leve anstendige liv. Allerede i dag må rundt 80 millioner nigerianere overleve på mindre enn to dollar om dagen, altså under 17 kroner.

I siste kvartal i 2020 var hver tredje nigerianer registrert som arbeidsledig, og ytterligere to av ti måtte nøye seg med en arbeidsuke på mindre enn 20 timer. Med en årlig prisstigning på matvarer på over 20 prosent, er dermed en stor andel nigerianere tvunget til å leve på eksistensminimum. Da er det knapt overraskende at nær halvparten av befolkningen i en meningsmåling 2018 svarte at de ønsket å emigrere fra Nigeria for godt, en andel som trolig er enda høyere i dag, særlig blant unge. Det må legges til at det tungt oljeavhengige landet også huser en rekke velutdannete talenter, mange lovende oppstartselskaper, og en vital filmindustri.

Skolebarn kidnappes

Nigerias svake økonomi og utstrakte fattigdom forverres av et økende antall voldelige konflikter. Sikkerheten er trolig verre enn noen gang siden Biafrakrigen ble avsluttet i 1970, en krig der én million mennesker mistet livet. Spesielt graverende er de stadige kidnappingene av elever og studenter, begått av både islamistiske ekstremister som Boko Haram, og andre tungt væpnede kriminelle. Over 1.400 skolebarn og studenter er registrert kidnappet så langt i år, og det blir anslått at rundt én million elever ikke går på skole på grunn av frykt for kidnapping og vold.

[ Da sultedøden kom inn i stuene våre ]

Nigerias president Muhammadu Buhari (78) anslo på en sikkerhetskonferanse i hovedstaden Abuja sist uke at «mer enn 12 millioner nigerianske barn er traumatiserte og redde for å gå på skolen». Siden kidnappingene ble en verdensnyhet da islamistene i Boko Haram bortførte 276 skolejenter fra Chibok i 2014, har angrep på skoler bare økt i antall og spredd seg videre i den nordlige delen av landet, ifølge presidenten.

Konflikt og korrupsjon

Da den tidligere generalen og kuppmakeren Buhari ble demokratisk valgt til president i 2015, lovet han å skape fred og bekjempe korrupsjon. Fasit etter gjenvalg og seks år ved makten er at lite er oppnådd, tross massiv bruk av brutal militærmakt. Tvert imot har utbrytere fra Boko Haram for lengst etablert en konkurrerende, og enda farligere islamistbevegelse, Den islamske staten i Vest-Afrika-provinsen (ISWAP). Begge gruppene operer også i flere naboland, og i tillegg truer en rekke andre konflikter befolkning og myndigheter:

• I nordvest har banditter og kriminelle gjenger i år drept flere mennesker enn jihadistene i nordøst. De kan typisk innta landsbyer på motorsykler, der de stjeler buskap og annet av verdi, og truer med represalier hvis de ikke får betalt beskyttelsespenger.
• I Nigerias midtbelte har eskalerende vold mellom tradisjonelle nomadiske gjetere og fastboende bønder sendt hundretusener på flukt. Både klimaendringer og befolkningsvekst har forsterket kampen om begrensede vann- og jordressurser, der muslimske gjetere fra fulanifolket som er tvunget sørover, jevnlig havner i kamp med fastboende bønder med annen etnisitet og religion. Konflikten forverres av at kveg-investorer, som hyrer inn væpnede gjetere til flokkene sine, har vokst fram som tunge aktører.
• I sørøst kjemper separatistgrupper som Urfolkene i Biafra (IPOB) for uavhengighet for regionens dominerende igbo-befolkning. I likhet med mange andre grupper føler de seg snytt fra å ta rimelig del i landets store oljeinntekter, som kontrolleres av en korrupt politisk og økonomisk elite.
• I Nigerdeltaet støtter opprørsgrupper kravene fra ijaw- og ogonifolkene om å få ta del i mer av oljeinntektene. Og i havområdet utenfor, Guineabukten, ble det i fjor registrert 25 angrep der pirater lyktes med å kidnappe mannskapsmedlemmer fra internasjonale handelsskip.

Livsfarlig miks

Totalt sett utgjør denne miksen av korrupt vanstyre, dyp fattigdom, kamp om begrensede ressurser, religiøse og etniske motsetninger - kombinert med den ekstremt sterke folkeveksten - en alvorlig risiko for at Nigeria kan ende som en såkalt mislykket stat. På The Fund for Peace sin Failed States Index for 2021, rangeres Nigeria som den 12. verste, på plassen mellom Haiti og Etiopia.

Økende ustabilitet i Afrikas økonomiske og befolkningsmessige «powerhouse» kan få ekstremt negative konsekvenser, langt utover landets egen befolkning. Afrika og verden for øvrig har ikke råd til å la et enormt land som Nigeria kollapse på linje med stater som Somalia, Sør-Sudan og Jemen, men hovedansvaret for en radikalt ny kurs må ligge på landets egne myndigheter. Under dagens politiske lederskap er det håpet dessverre ikke stort.

[ Skjebnetime for Sudan ]