Kommentar

Biskopene må bli bedre influensere

FORNYELSE: I løpet av de neste to årene skal tre biskoper i Den norske kirke skiftes ut. Arvtakerne deres bør prioritere å være synlige profiler, ikke bortgjemte virksomhetsledere.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Torsdag denne uka går fristen ut for Borg bispedømmeråd å innstille fem kandidater blant de 68 foreslåtte som ny biskop i Borg. Spenningen rundt en slik innstilling gjør seg svært gjeldende i en redaksjon som Vårt Land. For oss har det mye å si hvem som skal lede bispedømmet på Østlandet, sannsynligvis i mange år fremover, og som skal sette sitt preg på bispekollegiet i Den norske kirke (DNK).

Kjenner ikke menighetene sine

Det er heller tvilsomt om den samme spenningen fyller redaksjonslokalene på Marienlyst eller i Akersgata i Oslo. Spør man den gjengse journalist i et av de store riksmediene i Norge i dag om hvem som er biskop i Borg, vil nok mange måtte svare pass.

Har det noe å si, da? Kanskje ikke for alle. Men for Den norske kirke bør det likevel ringe noen alarmklokker.

Viktigere enn at befolkningen vet hvem som er biskop i sitt bispedømme, er at de kjenner til lokalmenighetene sine der de bor. Men Den norske kirkes medlemsundersøkelse fra 2020 viser at 45 prosent av DNKs medlemmer er uenig i påstanden «Jeg kjenner godt til menigheten der jeg bor». Med andre ord har fortsatt Den norske kirke en vei å gå når det gjelder lokal tilstedeværelse og synlighet.

Skal være et ansikt utad

Ansvaret for det kan fordeles utover svært mange. Diakoner, prester, ungdomsarbeidere, menighetsrådsmedlemmer og kommunikasjonsansatte har alle et viktig ansvar for at kirka synes i storsamfunnet og lokalsamfunnet.

Det ansvaret ligger også hos den øverste lederen av prestetjenesten i bispedømmet, nemlig biskopen. I dag har biskopene i Den norske kirke flere store oppgaver, i tillegg til å være prestenes arbeidsgivere. De skal utøve åndelig tilsyn over kirkas lære og bekjennelse, de skal gi råd og veiledning, fremme enhet, rettlede og oppmuntre. De skal være teologiske ledestjerner.

Men de skal også være talspersoner for kirka i offentligheten. De skal reise rundt på visitaser i lokalsamfunnet, preke ved viktige anledninger, og være et ansikt utad.

Likevel er det dessverre slik at mange av biskopene i Den norske kirkes bispekollegium i dag er tilnærmet usynlige i det offentlige rom.

Tre bautaer på vei ut

De tre biskopene som kommer til å måtte gå av på grunn av alder i løpet av de neste to årene skiller seg på flere måter ut, nettopp fordi de i ulike sammenhenger har tatt plass.

Atle Sommerfeldt, Solveig Fiske og Halvor Nordhaug har alle markert seg på ulike måter både innenfor og utenfor kirka. De to sistnevnte er for eksempel de som desidert oftest har dukket opp i mediene det seneste året, viser et kjapt søk i databasen Retriever. Den eneste andre biskopen som er i nærheten er Oslo-biskop Kari Veiteberg. De andre ligger langt bak.

Så er det selvsagt mange som vil argumentere for at det finnes viktigere ting for en biskop å gjøre enn å søke oppmerksomhet gjennom mediene. Det er også helt riktig. Men det er ikke til å komme unna at synlighet har enorm betydning for kirkas posisjon nå og i framtida.

Biskop i Bjørgvin bispedømme Halvor Nordhaug er positiv til at Kirkerådet beholder aldersloven, selv om det betyr at han selv må gå av om to år. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Mer som Espen Ottosen

For at folk skal benytte seg av og bry seg om kirka er de nødt til å se den og oppleve den som relevant. Biskopene står i en unik posisjon til å vise hvorfor kirka og kristen etikk har noe viktig å bidra med i aktuelle samfunnsdebatter.

Da er det påfallende å se at for eksempel en informasjonsrådgiver i en misjonsorganisasjon, med kun en brøkdel av medlemmene til Den norske kirke, er synligere enn flere av biskopene til sammen.

Man trenger ikke være enig i alt Espen Ottosen sier for å se at han er en som bruker posisjonen sin til å være en tydelig kristen profil i offentligheten. Kanskje er det en av grunnene til at han også gang på gang havner på lista over foreslåtte kandidater til bispevalg.

Dessverre er det slik at mange av biskopene i Den norske kirkes bispekollegium i dag er tilnærmet usynlige i det offentlige rom

—  Elise Kruse, konstituert religionsredaktør

Teologisk autoritet

En av brannfaklene i debatten om kirkelig organisering dreier seg om biskopenes arbeidsgiveransvar. I en helt fersk artikkel i Tidsskrift for praktisk teologi skriver Angela Timmann-Mjaaland at hun er kritisk til at biskopene skal miste arbeidsgiveransvaret slik flertallet i hovedutvalgets sluttrapport går inn for.

Den skepsisen er hun ikke alene om. Den er også vel begrunnet i behovet mange prester uttrykker for at deres øverste leder bør kjenne yrket deres, og aller helst selv være prester. Det handler om en teologisk forankret autoritet og legitimitet, som ikke-geistlige bare kan drømme om.

Samtidig mener altså flere at det er på tide at biskopene i Den norske kirke legger fra seg arbeidsgiveransvaret, og heller bruker mer energi på det åndelige tilsynet og å være en representant for kirka utad.

Mer enn bare arbeidsgivere

For de mange biskopene som har nådd dit de er i dag ved å stige i prostigradene, vil muligens en slik rolleendring oppleves unaturlig.

Like fullt er det ikke til å komme unna at kirka også trenger at biskopene bruker mer tid på den symbolske makta de besitter. Nå kan man få inntrykk av at den blir forsømt, på bekostning av den formelle makta de må utøve innad i systemet.

Dersom biskopene skal få arbeidsgiveransvar også for andre vigslede stillinger, slik noen av motstanderne av hovedutvalgets sluttrapport foreslår, blir det enda mindre tid til å være noe annet enn virksomhetsledere.

Bispemøtet 2021

Variert bakgrunn

Ingen av de tre biskopene som nå går av, føyer seg inn i forhenværende prost-rekka. Nordhaug kom fra jobben som rektor på MF vitenskapelig høyskole, Sommerfeldt fra Kirkens Nødhjelp og Fiske hadde riktignok lagt et år bak seg som personalsjef – men utenom det hadde hun først og fremst vært en samfunnsengasjert og synlig prest med flere relevante styre- og lederverv.

De tres solide og varierte bakgrunn har vært med på å legge grunnlaget for et fremoverlent bispekollegium i Den norske kirke. De har tatt i bruk plattformene sine, og blitt synlige kirkeprofiler. Erstatterne deres har med andre ord store sko å fylle.

Forhåpentligvis vil de representere et minst like stort mangfold, tørre å stikke seg frem og ikke minst: Utfordre sine fremtidige kolleger til å gjøre det samme.

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar