Kommentar

Støre og Vedum kan overraske på klima

SVs utgang av regjeringssoderingene førte til sterk kritikk mot Jonas Gahr Støre fra venstresida. Men en Ap/Sp-regjering kan vise seg svært manøvreringsdyktig. Resultatet kan bli en mer klimavennlig politikk enn en rødgrønn flertallsregjering.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Da SV møtte pressen på Hurdalssjøen med budskapet om at de trakk seg ut av sonderingene, gikk det et gisp gjennom det politiske Norge. Store deler av norsk presse lot tastaturet gå varmt av kritikk og overraskelse. Fra høyre- og venstrehold kom det ironisk nok skuffede røster om at SV ikke ble med.

Gjennom en hel valgkamp har Ap-leder Jonas Gahr Støre kjørt hardt på sitt rødgrønne regjeringsalternativ bestående av Ap, Sp og SV. På bakgrunn av dette mente noen kommentatorer at SVs utgang var et gigantisk mageplask for Støre. At han hadde feilberegnet situasjonen fundamentalt. Andre mente Sp hadde tatt hele regien. Det ble et slags mantra at klimaet var den store taperen.

Enklere å styre med flertallsregjering

Men det er langt fra sikkert at en slik analyse treffer særlig godt. For hovedgrunnen til at Støre ville ha med SV i regjering er ikke at de skulle bidra til en bedre klimapolitikk. Hovedgrunnen til at alle statsministerkandidater ønsker seg en flertallsregjering er at det er langt lettere å styre når vanskelige saker kan gjøres opp på kammerset. Men det betyr også at partiene som er størst får mest gjennomslag.

Dersom SV hadde gått inn i regjeringen ville de hatt den desidert svakeste posisjonen. Sammenligner vi med Stoltenbergs rødgrønne regjering var SV og Sp nesten jevnstore, selv om SV var størst. Nå er derimot Sp dobbelt så stort som SV. I praksis betyr det at for hvert gjennomslag SV får, vil Sp ha dobbelt så mye. Det var nettopp dette som gikk opp for SV da de bestemte seg for å bryte sonderingene.

Den påtroppende statsministeren vet godt at hans regjeringsprosjekt i særlig grad vil bli målt på evnen til en grønn omstilling for Norge

—  Berit Aalborg, politisk redaktør

Åpne forhandlinger på Stortinget

Etter SVs brudd er situasjonen en annen. Støres mindretallsregjering må til Stortinget for hente støtte for sine statsbudsjetter. Da blir ikke Trygve Slagsvold Vedums og Sp seiere målt på kjøttvekta mot Audun Lysbakkens og SV sine seiere. Spørsmålet blir nå hvilke gjennomslag SV må ha for å gi flertall til Ap/Sp-regjeringens budsjett. Dette vil gi en helt annen dynamikk. Det vet Støre. Det vet Vedum. Og det vet ikke minst Lysbakken veldig godt.

Til sammenligning var det denne dynamikken som gjorde at KrF fikk gjennomslag for en steindyr lærernorm høsten før de valgte å gå inn i regjeringen Solberg. Det var også derfor Frp fikk gjennomslag for flere kraftige innstramninger i asyl- og flyktningpolitikken høsten etter at de gikk ut av regjeringen. Daværende Frp-leder minnet om at Frp hadde jobbet for et slikt gjennomslag i sju samfulle år. Men de fikk trumfet det gjennom etter at de var ute.

Noen vil mene at dette er en defensiv måte å tenke politikk på for et politisk parti. For et stort parti vil dette åpenbart være defensivt. Men for et lite parti som vil få svært moderate gjennomslag i en regjering, kan det hende en slik opposisjonsrolle gir betydelig mer gjennomslag. Særlig i SVs tilfelle akkurat nå, med et nesten like stort parti til venstre for seg.

Hvis Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum blir enige om å danne regjering sammen, har de ni ulike veier til flertall i Stortinget. 
Foto: Terje Bendiksby / NTB

Omgitt av klimapartier

Det er derfor det ikke er gitt at et SV i opposisjon gir dårligere klimapolitikk. Tvert imot kan SVs rolle tvinge fram en mer aktiv klimapolitikk. Det er tre viktige grunner til dette:

For det første slipper SV å forholde seg til at Sp er større og dermed må ha mer gjennomslag. SV forhandler med regjeringspartiene som blokk. Det kommer til å handle om hva SV må ha for å støtte Støre-regjeringens budsjetter.

For det andre: Dersom SV ikke får de gjennomslagene de krever må regjeringen vende seg «mot høyre». Der er sentrumspartiene Venstre, MDG og KrF. Svært lite tyder på at disse partiene vil fire på klimakravene. Selv om deres klimakrav kan være skrudd sammen på en litt annen måte, vil de være like tøffe.

Vi vet også at det vil være unaturlig for Ap og Sp å gå til partiene Frp og Høyre. Budsjettsamarbeid med disse partiene vil trolig kun finne sted i en akutt politisk krisesituasjon for landet.

Så er det mulig at Ap og Sp vil støtte seg på brede allianser i spørsmål om oljeleting og flyktningpolitikk. Men det går en grense for hvor mye Ap og Sp kan støtte seg på de to høyrepartiene dersom de vil beholde et godt og konstruktivt forhold til sine samarbeidspartnere i budsjettsammenheng.

Ap og Sp er dermed omgitt av klimapartier og klimakrav for å få sine budsjetter gjennom. De er også omgitt av partier som er langt mer liberale i blant annet flyktningpolitikken. Det må og vil prege denne regjeringens politikk.

Samtidig er det mest klimasinkende partiet i Norge – Frp – uten påvirkning i budsjettprosessene. Selv om Sp og Frp har hatt flere sammenfallende utspill om klima i valgkampen, er det tross alt stor forskjell på deres grunnleggende forpliktelser i klimapolitikken. Også Frps mangel på makt vil vi merke på klimapolitikken i denne fireårsperioden.

Støre egne klimaløfter

For det tredje er det heller ingen grunn til å tro at Støre og Vedum vil la all klimapolitikken bli utviklet kun i samarbeid med SV, eller alternativt Venstre, MDG eller KrF. Støre har ambisjoner om å drive en kraftfull klimapolitikk for egen maskin.

Gjennom valgkampen har han lovet at han vil legge fram en politikk som gir 55 prosent klimakutt innen 2030. Dette løftet ga han allerede sammen med LO og AUF høsten 2020. Til VG sa Støre den gangen at han ønsket å gå gjennom alle sektorer for å kutte klimagasser. Han lovet for eksempel en aktiv næringspolitikk som stimulerer til løsninger som både kan kutte utslipp og skape jobber. Blant annet trakk han fram at transport av folk og gods skal over på tog. Begge disse løftene krever stor innsats.

Den påtroppende statsministeren vet godt at hans regjeringsprosjekt i særlig grad vil bli målt på evnen til en grønn omstilling for Norge. Derfor vil dette stå høyt oppe på hans politiske dagsorden.

En lettet Støre

Så er det interessant å legge merke til at Støre har framstått både lettet og energisk på pressetreffene de siste dagene. På tross av Støres uttalte ønske om å få med SV i regjering framstår han ikke som en slagen mann. Tvert imot.

Noe av grunnen kan nettopp være at han ser mulighetene som ligger i en mindretallsregjering med klimapartier på begge sider. Han vil måtte gi støttepartiene store klimapolitiske gjennomslag dersom hans regjering skal overleve. Kanskje han vet at disse må bli større enn om SV satt rundt regjeringsbordet. Summen av egne klimatiltak og seiere fra støttepartier gjennom budsjettsamarbeid kan bli en langt mer kraftfull klimapolitikk enn vi hadde sett med en flertallsregjering der SVs og Sps seiere skulle veies mot hverandre.

Dette er slett ingen dårlig posisjon for en Støre-ledet regjering. I tillegg vil denne regjeringen ha mulighet til å drive en aktiv distriktspolitikk i skjæringspunktet mellom Ap og Sp.

Ap har ledet mindretallsregjeringer tidligere. Sp har lang tradisjon på å sitte med makt. Begge er vant til kompromissets kunst. Derfor er god grunn til å forvente at denne regjeringen kan vise seg manøvreringsdyktig både i klimapolitikken og på andre felt.

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Kommentar