Kommentar

Støre må tette gap

Norge ser lyset i enden av koronatunnelen. Økonomien går så det suser, ledigheten er nesten tilbake på normalen, og få blir alvorlig syke. Men bak lyspunktene ligger krevende utfordringer for en ny regjering.

l

Før helgen lød lystige toner fra flere økonomer NRK har intervjuet. Pandemien er på hell, økonomien har tatt seg kraftig opp, og ifølge ekspertene overtar påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre styringen nærmest på et optimalt tidspunkt.

Optimismen er berettiget på kort sikt. Ser vi lenger fram, må imidlertid en Støre-ledet regjering ta mange og krevende valg for å kunne møte følgende tøffe kombinasjon: En raskt aldrende befolkning med færre yrkesaktive per pensjonist, olje- og gassinntekter som ikke lenger stiger som før, et stigende rentenivå, og ambisiøse mål for klimakutt som vil måtte utløse raske og kraftfulle omstillinger for både næringsliv og privatpersoner.

Samtidig må regjeringen stake ut en kurs som kan snu et økende gap mellom de mange som har mye, og et mindretall som sakker stadig lenger akterut.

Påtroppende statsminister Jonas Gahr Støres store utfordring blir å sørge for at skjevhetene i fordeling rettes opp, uten at AS Norge mister økonomisk driv og konkurranseevne.

—  Geir Ove Fonn

Bedret nattesøvn

En fersk rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO OsloMet, bekrefter at Norge har seilt ganske stabilt gjennom pandemien, etter den svært krevende første fasen der hver femte husholdning ble påført inntektstap, ved at minst én av hovedpersonene i disse familiene ble permittert, arbeidsløs eller påført tapt inntjening i eget firma. Krisen utløse raskt rause offentlige hjelpepakker, særlig til bedriftene, gjort mulig på grunn av bunnsolide statsfinanser og et velfylt oljefond.

Det har bidratt til at nesten en av fem husholdninger (18 prosent) har det bedre økonomisk nå enn før krisen, og hver tredje husholdning har bedret evnen til å spare. Ja, selv nattesøvnen er blitt roligere, skal vi tro rapporten. I alle fall oppgav bare fire prosent av de spurte i sommer at de sov dårlig på grunn av økonomiske bekymringer, en betydelig nedgang fra 12 prosent i februar 2020, måneden før den dramatiske korona-nedstengningen startet.

Har forsterket ulikhet

Etter halvannet år med mindre mulighet til dyre ferieturer, konserter og restaurantbesøk, har mange av oss spart opp penger til oppussing og annet materielt forbruk. Nybilsalget var 40 prosent høyere i første halvår sammenlignet med fjoråret, hytte- og båtsalget har tatt helt av, og bankene melder at folk flest har mer penger på konto.

Men noe skurrer. Analysene tyder nemlig på at pandemien har bidratt til å øke forskjellene i det norske samfunnet. Når husholdene deles i tre såkalte trygghetssegmenter, viser det seg at mens mer enn hver fjerde av de trygge husholdene (27 prosent) befinner seg i en bedre økonomisk situasjon nå enn de var før koronakrisen satte inn, så gjelder dette for bare åtte prosent av husholdene på det laveste nivået. Og mens hele 47 prosent på det laveste trygghetsnivået nå har en dårligere økonomisk situasjon sammenlignet med februar 2020, gjelder dette bare tre prosent på det høyeste.

Rødgrønn valggevinst

Det er knapt noen overraskelse at de mest velbemidlede både hadde mer i reserve til å klare seg gjennom krisen, og i mindre grad ble rammet av permitteringer og ledighet enn eksempelvis lavtlønnede i restaurantnæringen. Dette belyser imidlertid hvorfor de rødgrønne partiene i valgkampen la så sterk vekt på problemene knyttet til økende ulikhet, og hvorfor velgerne i såpass stor grad vendte regjeringspartiene ryggen, til tross for Norges totalt sett svært privilegerte posisjon både før, under og på tampen av pandemien.

Løftene om å redusere den økende ulikheten vil derfor være det kanskje viktigste punktet for den påtroppende regjeringen å oppfylle, uansett hvilken konstellasjon av de tre aktuelle partiene som danner regjering. Lederne i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV snakket i valgkampen nærmest på inn- og utpust om et truende forskjells-Norge, og partienes skatteprofil og velferdsløfter er i stor grad rettet inn mot særlig å løfte de svakest stilte gruppene.

Må også ta grep globalt

For påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre blir derfor den største utfordringen å sørge for at skjevhetene i fordeling rettes opp, uten at AS Norge mister økonomisk driv og konkurranseevne, samt at kostnadene for de tvingende nødvendige klimatiltakene framover blir oppfattet som rettferdig fordelt i befolkningen.

Samtidig må en ny regjering forholde seg til et globalt post-korona-bilde som er av en helt annen og mer dyster valør enn det norske. For tross alle advarsler har vi sett en ekstrem skjevfordeling av vaksiner, som vil bidra til en ytterligere forverring av det skrikende gapet mellom verdens rikeste og fattigste. Pandemien er en vesentlig grunn til at én av 33 av verdens innbyggere ifølge FN vil trenge humanitær assistanse i år, en økning på 40 prosent siden i fjor, mens Verdensbanken anslår at rundt 150 millioner mennesker i løpet av året vil ha blitt presset ut i dyp fattigdom som følge av pandemien.

Påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre må altså ikke bare ta lederskap for reduserte forskjeller i Norge. Mange vil også forvente at han, ut fra sin og partiets solidariske plattform og historie, markerer seg som en internasjonal pådriver for å redusere det voksende ulikhetsgapet i verden.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar