Kommentar

Vedum spiller ikke kostbar

SENTERPARTIET: Mange tror at Sp spiller kostbare når de ikke vil ha med SV i regjering. Men Trygve Slagsvold Vedum har tunge krefter i eget parti som ønsker å klippe bånd til den rødgrønne siden.

l

På venstresiden i norsk politikk mener mange at Sp og Trygve Slagsvold Vedum opptrer utidig når han forsøker å utelukke SV fra regjeringen. De mener Sp må være med å sikre at venstresidens velgerne får en rødgrønn regjering. Det er ikke vanskelig å forstå at de tenker slik. Problemet er denne tenkningen bygger på en feil analyse og forståelse av Sp og deres velgere.

I dagens Sp er finnes det krefter som ikke ønsker et samarbeid med Ap overhode, mens andre ønsker en sterk rødgrønn blokk. Det er begge disse fløyene Vedum forsøker å ta høyde for i sin regjeringsstrategi.

Det borgerlige «Trønder-Sp»

På den ene siden har Sp en slags høyrefløy, der Ola Borten Moe er sentral. De jobber for å løsrive Sp fra den rødgrønne blokken. De ønsker et vekselvis samarbeid til høyre og venstre side. Mange av dem har en drøm om å plassere Sp inn i den borgerlige blokken, slik vi ser lokalt flere steder. Denne fløyen dukket stadig opp som «sentrale og anonyme kilder» for å promotere et linjeskift for Sp gjennom valgkampen.

Her står Trønder-Sp sentralt, selv om den borgerlige delen av Sp også finnes i andre deler av landet. Denne parti-fraksjonen utgjør en av partiets tunge maktbaser, som tradisjonelt har hatt stor makt i partiet. Særlig dersom den begynner å røre på seg.

En slag gammel tommelfingerregel er at ingen Sp-leder kan leve lenge i partiet uten å ha godt og nært forhold til Trønder-Sp. Mange vil mene at dette ble Liv Signe Navarsetes bane som Sp-leder. Hun hadde aldri et tett forhold til trønderne.

Det finnes mange saker der de Ap, Sp og SV kan finne sammen i en regjeringsplattform. Men det finnes også saker som framstår nærmest uløselige. Noen av disse har stikkord som «vern» kontra «bruk».

—  Berit Aalborg, politisk redaktør

De rødgrønne

Det finnes også en tydelig rødgrønn fraksjon i Sp. Ser vi på Sps kvinne-rekke av ledere de siste tiårene, er de alle plassert der: Anne Enger, Åslaug Haga og Liv Signe Navarsete. De bidro på hver sine tidspunkter til å manøvrere, plassere eller beholde partiet i et rødgrønt samarbeid. Disse har tradisjonelt også vært betydelig mer opptatt av klimapolitikk. De fleste vil huske at Sp-leder Åslaug Haga var en sterk klimapolitisk pådriver i Stoltenbergs regjering før hun måtte gå av etter den ulykksalige «brygge-saken». Ofte har Senterungdommen vært plassert i denne fraksjonen, selv om det ikke er noe naturlov.

Internt i partiet har denne fraksjonen kjempet for at Sp skulle gå for et landsmøtevedtak der det ble stadfestet at partiet søker regjeringsmakt med Ap og SV. En av dagens forkjempere for en slik linje er nestleder Anne Beate Tvinnereim.

En regjering som «utgår av Sp og Ap»

Trygve Slagsvold Vedums mantra om at Sps foretrukne regjering som «utgår av Sp og Ap» må derfor forstås som et kompromiss i partiet. Her står han skulder ved skulder med partiets mektige parlamentariske leder Marit Arnstad.

Dersom Sp skal inn i en regjering med Jonas Gahr Støre som statsminister, der SV er med, krever det tung og omfattende forankring i partiet. Og det krever at de borgerlige kreftene ikke opplever at Sp blir brukt som «stemmekveg» for rød politikk. Dersom det skjer kan det ende med at Sp kaster loss og drifter mot høyre.

Sp, vern og nasjonalparker

Det finnes mange saker der de Ap, Sp og SV kan finne sammen i en regjeringsplattform. Disse finnes ikke minst i distriktspolitikken og ønske om bedre fordeling. Men det finnes også saker som framstår nærmest uløselige. Noen av disse har stikkord som «vern» kontra «bruk».

De siste ukene har den avtroppende regjeringen meldt at den vil opprette ti nye nasjonalparker i Norge. Dette vil komme på Støre-regjeringens bord. Både Ap og SV er positive til flere av vernesakene.

Men en rekke nyhetssaker omtaler også protester fra grunneiere. Mange av dem opplever at jorda deres, som er forvaltet av familien og slekta gjennom generasjoner, blir båndlagt og konfiskert av staten. Noen av dem kan miste deler av næringsgrunnlaget sitt.

SV-seier i Trillemarka

Det kanskje mest smertefulle nederlaget Sp led i den rødgrønne regjeringen, var opprettelsen naturreservat i Trillemarka-Rollagsfjell. SV fikk full seier og vernet 147 kvadratkilometer med mye gammel naturskog. Vedtaket kom etter nesten 20 års kamp mellom naturverninteresser og grunneiere.

Jeg var selv til stede som journalist på nyåret 2008 da SVs miljøvernminister Erik Solheim besøkte de skuffede, oppgitte og sinte bøndene og grunneierne. De opplevde at regjeringen, inkludert Sp, hadde sviktet dem. Mange av dem hadde mistet råderett over sin egen jord og skog. Ikke minst var de skuffet fordi områdene som ble vernet nettopp var verneverdige på grunn av nennsom bruk og forvaltning av deres familie gjennom generasjoner. Svært mange av dem hadde stemt Sp ved valget forut.

Dette er denne typen saker som står på spill for Sp i et samarbeid med miljø- og klimapartiet SV, med nære bånd til miljøbevegelsen.

Den som vil forstå Sps skepsis til et SV-samarbeid må se til slike saker, og ikke snakke overfladisk om å «forvalte et rødgrønt flertall». Jonas Gahr Støre har samarbeidet med Sp lenge og kjenner smertepunktene deres. Men selv om han er en dialogens mann, står han foran floker i disse sakene som nærmest framstår som uløselige.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar