På vinnerlaget?
Meningsmålinger fanger opp tendenser i befolkningen, men bidrar også til å påvirke oss slik at tendenser blir forsterket. Vi bør alle tenke gjennom hvor mye vi vil la dette påvirke vår egen stemmegivning.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Meningsmålinger er spennende for alle som er interessert i politikk. Men allerede nå framstår noen partier som «vinnere» og andre som «tapere», selv om det fortsatt er drøye to uker til valget. I seg selv har dette en effekt. Tiår med valgforskning viser at vi velgere ofte slenger oss på det vi oppfatter som «vinnerlaget», og at vi forlater «taperlaget».
Forskning viser stor effekt
Annonse
Det finnes forskning som har avdekket denne effekten. Blant annet viste en dansk forskningsrapport fra 2014 at meningsmålinger påvirker oss markant. Professor ved Københavns Universitet Kasper Møller Hansen som sto bak forskningen, var overrasket over hvor sterkt vi blir påvirket av målinger. Han viste til at et parti får betydelig flere stemmer, når nyheten om deres gode meningsmålinger blir spredt. Omtale av dårlige meningsmålinger kan derimot skremme velgere vekk. «Vi snakker om ganske store effekter. Velgerne leser meningsmålinger med stor seriøsitet og lar seg rive med eller stikker av fra partiet», sa Møller Hansen til avisa Politiken da forskningen ble offentliggjort.
Partiene kjenner godt til denne effekten. Det er derfor partiapparatene er raskt ute i sosiale medier med budskapet om gode målinger. De ønsker at flere skal kaste seg på en oppadgående trend.
Hvem som styrer landet er for viktig til at du skal la deg påvirke av trender eller hva naboen stemmer.
Berit Aalborg
Usikre målinger
Den problematiske siden ved denne effekten er at enkeltmålinger kan være usikre. Særlig gjelder dette de små partiene rundt sperregrensen. Her kan et bitte lite antall velgere avgjøre om partiet sendes over eller under den viktige grensen. Det kan i neste omgang bety et taperstempel eller vinnerstempel. Slik sett kan enkeltmålinger får stor effekt.
På den andre siden treffer snittet av norske målinger ganske godt. Statistikkforsker på Institutt for statsvitenskap, Jørgen Bølstad, har jobbet med å se på snittet av norske målinger i forkant av valg. Han har studert alle målingene fra de siste to ukene før de siste to valgene. Han har sammenliknet gjennomsnittene av disse med valgresultatene. Da bommer de kun med ca. 0.4 prosentpoeng på valgresultatene. Snittet av målingene er dermed mer treffsikre enn enkeltmålinger som kan inneholde store feil. Det samme gjelder NRKs såkalte «supermåling» som er mer enn ti ganger så stor som vanlige målinger.
Men selv om gjennomsnittet av målinger er godt, rokker det ikke ved det faktum at målinger har en selvforsterkende effekt.
Hva bør vi gjøre?
Det store spørsmålet er hvordan vi forholde oss til denne kunnskapen. Kanskje synes noen det er greit å bli påvirket av både målinger og andres stemmegivning.
Annonse
Men det er stor grunn til å tro at de aller fleste av oss egentlig ønsker å bruke den demokratiske stemmeretten på en måte som fører samfunnet i den retningen vi tror på, uavhengig av hva andre stemmer. Det er kun hvert fjerde år vi har muligheten til å påvirke sammensetningen av Stortinget og derigjennom regjeringen som skal styre landet.
Derfor er det viktig at vi alle tenker nøye gjennom hvilket parti som er best egnet. Hvem som styrer landet er for viktig til at du skal la deg påvirke av trender eller hva naboen stemmer.
Politisk redaktør
