Vi trenger politikere som forstår tro
Siden kristendommen kom til Norge har ikke kirkene vært stengt ned slik vi har opplevd under pandemien. Gikk tiltakene mot trossamfunn i Norge for langt? Ikke la evalueringen av dette koke bort i kålen, slik det gjorde i den første Koronakommisjonens rapport.
KORONARESTRIKSJONER: Den absurde situasjonen at selveste Nidarosdomen og en av våre pinsekirker i Trondheim, Betel, med 450 stoler, fikk ha ti besøkende, mens kinoen oppe i gata samtidig kunne ha to hundre på forestilling, skriver Ingunn Ulfsten.(Foto: NTB )
Jeg har hatt gleden av å være med i en liten interreligiøs gruppe som har møtt politikere og embetsverk gjennom koronapandemien. Formålet har vært å finne løsninger sammen for hvordan vi som trossamfunn møter pandemien på en god måte. Det har vært konstruktive møter og god dialog, og vitner om et sunt demokrati og et livssynsåpent samfunn. Alle ville være med på dugnaden.
Offentlighetens forståelse av religion
Når det er sagt, har det vært mange refleksjoner i etterkant av denne krevende perioden rundt det offentlige Norges respekt for og forståelse av religiøs utøvelse. Et eksempel er kravet om fastmonterte seter som skapte den absurde situasjonen at selveste Nidarosdomen og en av våre pinsekirker i Trondheim, Betel med 450 stoler, fikk ha ti besøkende, mens kinoen oppe i gata samtidig kunne ha to hundre på forestilling. Kjøpesenter og treningssenter fikk åpne, mens gudshusene var pålagt å holde dørene stengt i månedsvis. Kirkene har ikke vært lukket på denne måten siden kristendommen kom til Norge.
Bestill abonnement her
KJØP
