Antisemittisme må dras opp med roten

Imam Noor Ahmad Noor, tidligere direktør for Minhaj Ul Quran i Oslo, og de siste årene imam i Minhaj Ul Quran i Drammen, har vært i vinden for å ha postet groteske antisemittiske uttalelser på sin egen Facebook-profil. Først da saken etter en stund nådde mediene og han ble politianmeldt, fikk hatytringene konsekvenser og Minhaj-ul-Quran suspenderte imam Noor.

Svekker tilliten

Hvordan kom vi dit at dette kunne pågå helt åpent, så lenge, uten at noen grep inn eller tok til motmæle? På postene til imam Noor var det ingen som tok noe ordentlig oppgjør med uttalelsene. Hverken i 2019 eller tidligere i år. Ingen kritiserte imamens utspill i kommentarfeltet. Islamsk Råd Norge, hvor Minaj-Ul-Quran er av de største og mest aktive gjenværende medlemmene, kom som vanlig heller ikke på banen av eget initiativ. De tok først avstand etter at de ble konfrontert med uttalelsene av Vårt Land. Det er svekker tilliten.

Det faktum at ledere fra de største muslimske menighetene har gjort seg skyldig i så grove antisemittiske uttalelser, må tas på alvor.

—  Linda Noor, daglig leder i Minotenk

Muslimsk Dialogforum ved imam Senaid Kobilica var raskere på ballen og tok offentlig avstand, og fulgte opp med forslag om kurs i europeisk historie, Holocaust og folkemord som en del av etterutdanningen for religiøse ledere. Kobilica poengterer at det er viktig at religiøse ledere har kunnskap om det som skjedde for 50 og 100 år siden, for å hindre nye overgrep. Imam Noor selv har beklaget og fjernet postene fra Facebook. Men det er ikke nok.

Farlig og giftig

Lærdommen fra siste årets BLM-bevegelse er at rasisme og fordommer må dras opp med rota, og vi må jobbe systematisk mot alle former for rasisme. Det gjelder også når det er blant minoriteter imellom at rasismen og hatretorikken får utfolde seg uten nevneverdig motstand.

[ Arrangerer «verdisamling»: – Kristne verdier er under press ]

Dessverre er ikke dette første gangen grov antisemittisme blir promotert av muslimske ledere i full åpenhet. Imam Nehmat Ali Shah ved Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskeen i Oslo presterte i et intervju med Dagsavisen i 2013 å gi jøder skylda for negativ mediedekning av muslimer, siden mediene ifølge han er styrt av jøder. Styreleder i samme moske, sier i samme intervju at forholdet mellom jøder og muslimer aldri har vært bra, og at tyskerne drepte dem fordi de er “urolige folk” i verden. Imam Shah er fortsatt imam. Dette er arketypiske konspirasjonsforestillinger om jøder, som er farlige og giftige.

Finnes et bakland

Undersøkelser viser at antisemittiske holdninger og forestillinger eksisterer både i den norske befolkningen generelt og blant muslimer. Blant muslimer får særlig den eldre garde et ganske høyt utslag på fordommer og konspirasjonstenkning om jøder. Muslimer skiller seg imidlertid ikke som gruppe statistisk ut som mer antisemittiske enn resten av befolkningen, men det faktum at ledere fra de største muslimske menighetene har gjort seg skyldig i så grove antisemittiske uttalelser, må tas på alvor.

[ Netanyahus familiehistorie i ny bok: Skytedrama og farskomplekser ]

I Norge er den jødiske befolkningen så forsvinnende liten at det er snakk om knappe 1400 personer. Det, i tillegg til Norges historie med deportasjon av nesten halvparten av vår jødiske befolkning under andre verdenskrig, gjør jøder som gruppe og minoritet ekstra sårbar. At norske religiøse leder sprer hatretorikk og til og med snakker om viktigheten av å drepe jøder, er ikke noe vår jødiske minoritet skal måtte oppleve. Hvis man er sint på Israels krigsforbrytelser, så må kritikken gå på nettopp disse krigsforbrytelsene, ikke ved å legge kollektiv skyld og rette hat mot jøder som folk og gruppe. For når religiøse ledere finner det naturlig å ytre noe sånt i full åpenhet uten motstand, er det et bakland vi også må ta et oppgjør med.

Kildekritikk et godt våpen

Når vi har dokumenterte utfordringer knyttet til rasisme og fordommer, må vi ta grep. Om det er blant imamer eller blant FrP-velgere, som for øvrig skårer så høyt som 13,3 prosent på negative fordommer mot jøder.

Endring skjer mest effektivt innenfra, og et konkret grep kan være at Islamsk Norge og Muslimsk Dialognettverk utarbeider en intern handlingsplan med ulike tiltak som følges opp og evalueres. I tillegg til imam Kobilicas gode forslag om mer kunnskap om Holocaust og folkemord, er det også viktig med mer kunnskap om konspirasjonsteorier og hvorfor det er så farlig.

Dette er arketypiske konspirasjonsforestillinger om jøder, som er farlige og giftige.

—  Linda Noor, daglig leder i Minotenk

Kildekritikk er også et godt våpen i kampen mot fordommer og rasistiske forestillinger som spres i rasende fart via sosiale medier og internett. Organiser studieturer til nazistenes utryddelsesleirer, ta kontakt med jødiske organisasjoner i inn- og utland, samt jødiske museer og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). HL-senteret kurser allerede kristne ledere i Holocaust og antisemittisme. Egne opplegg på urdu og arabisk, ville kunne være nyttig for de blant den eldre garde som ikke er stødig nok i norsk.

Stemmer mot antisemittisme

I moskesammenheng må det prioriteres at imamer og andre i lederposisjoner tar utdanningsprogrammene som finnes på Universitetet i Oslo for religiøse ledere. Oppsøk organisasjoner som jobber med rasisme og diskriminering, og ha kontakt med Palestinakomiteen, og tilby demokratiske og konstruktive arenaer for engasjement og støtte til Palestina. Legg til rette for vanskelige samtaler og tydeliggjøre grensene mellom antisemittisme og legitim kritikk av Israel og israelsk undertrykkelse og apartheidlignende politikk ovenfor palestinerne.

[ Frp-veteran fikk valget mellom partiet og Sian-medlemskap. Valgte Sian ]

Nylig døde sjefrabbiner Bent Melchior i Danmark. Mange profilerte danske muslimer kondolerte offentlig hans bortgang. Melchior var en svært viktig stemme mot islamofobi i Danmark. På samme måte må også våre muslimske ledere være viktige stemmer mot antisemittisme.