En rødgrønn tsunami
Det er sjelden så store forflytninger blant norske velgere som akkurat nå. To tendenser er synlige: Bevegelsen i rødere og i grønnere retning. Det gir en massiv oppslutning til de rødgrønne partiene. Men også Venstre kan tjene på den grønne trenden.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
NRKs såkalte supermåling fra torsdag er svært interessant. Grunnen er at over 11.000 norske velgere har svart. Vanligvis er det rundt 1.000 velgere som svarer på en ordinær meningsmåling. Et så stort antall svar betyr at målingen blir langt mer treffsikker enn de vanlige målingene.
Fra blått til rødt og grønt
Både NRKs måling, men også flere andre målinger avdekker store og markante forflytninger blant norske velgere. Mens Ap og Høyre har byttet på å være størst i løpet av våren, er det nå tydelige indikatorer på at Jonas Gahr Støre (Ap) og hans potensielle samarbeidspartnere nå drar fra Erna Solberg (Høyre) og hennes samarbeidspartnere. På supermålingen fikk Ap 25,5 prosent, mens Høyre 21,1 prosent. Ser vi på blokkene er bildet betydelig mer markant. Partiene på rødgrønn side har 108 mandater, dersom både Sp, SV, Rødt og MDG er regnet med. Høyres samarbeidspartier får til sammen kun 61 mandater dersom både Frp, Venstre og KrF er regnet med. Det er likevel verdt å merke seg at på noen målinger går partiet Venstre, med en tydelig grønn profil, også fram.
Den røde tendensen er imidlertid ikke bare synlig på de ordinære parti-gallupene, men også når det gjelder statsministerkandidatenes popularitet. En måling TV2 hadde, viste at Jonas Gahr Støre nå er betydelig mer populær enn Solberg. 39,5 prosent ønsker ham som statsminister, mot 31,8 for Solberg. Det er ikke mange månedene siden bildet så motsatt ut. Større forskjell er det dessuten på hvor mange som tror Støre blir statsminsiter. Hele 69,2 prosent tror det, mot 20,3 som tror Solberg fortsetter.
Litt forenklet sagt er klimakrisen og økte forskjeller de viktigste årsakene til at norske velgere er i drift mot grønne og røde partier.
Berit Aalborg
Klimakrise og økte forskjeller
Det er flere grunner til disse bevegelsene. En av dem er at Solberg-regjeringen har sittet med makten i åtte år. All politisk erfaring tilsier at det norske folk ønsker et skifte, etter en så lang regjeringsperiode.
Men det er også sentrale politiske saker som fører til forflytningene. Dersom vi ser på den grønne tendensen, er det flere grunner til at den kommer akkurat nå.
For det første har en svært ustabil sommer over hele verden gjort mange redd for alvorlige klimaendringer. Vi har sett alle mulige varianter av ekstremvær denne sommeren i ulike land: flom, styrtregn, hetebølger, tørke og vannmangel. Da FNs klimarapport ble offentlig i forrige uke, fikk det mange til å lytte ekstra. Den konkluderer med at klimaendringene har kommet raskere og får større konsekvenser, enn forskerne har advart mot. Flere forskere er sjokkert over det de nå ser. Det er ikke lenger snakk om å forebygge en global klimakrise. Nå er det snakk om å dempe oppvarmingen og minske konsekvensene. Det har blant annet ført til en massiv innmelding i MDG.
Den andre tendensen kommer trolig på grunn av de økte forskjellene i Norge. Faktisk.no har gjennomgått påstander om at de rikeste er blitt betydelig rikere. Konklusjonene er at de rikeste nærmest har fordoblet sin reelle nettoformue fra 2013 til 2019. Beregningen ser kun på nettoformue. Forskerne mener at den rikeste andelen i virkeligheten er rikere enn tallene viser. Samtidig er det fler familier som sliter med å få endene til å møtes. Dette har ført til at folk er mer opptatt av ulikhet. En måling i Aftenposten i vår viste at sosiale forskjeller var den desidert viktigste valgsaken for folk i Norge.
Litt forenklet sagt er disse to trendene de viktigste årsakene til at norske velgere er i drift mot grønne og røde partier. Hvor mange som vil bevege seg før valget, er det fortsatt vanskelig å spå. Men at dette vil få konsekvenser for det endelige valgresultatet i stortingsvalget 2021 er svært sannsynlig.