Kommentar

Klima er for viktig for politikk

Klimakrisen er mer alvorlig enn det norsk politikk gjenspeiler. Det er på tide å samle hele Stortinget bak tiltak som monner.

Oppvarmingen skjer raskere enn tidligere beregnet, klimaendringer er synlige over hele kloden, koblingen mellom klimaendringer og ekstremvær er nå helt tydelig, og det er ikke lenger noen tvil om at de skyldes menneskelig påvirkning. Det er noen av konklusjonene i del 1 av FNs klimapanels sjette hovedrapport, lansert mandag.

Jo mer temperaturen øker, jo verre blir ekstremværet, hetebølgene og de menneskelige konsekvensene.

Selv om klimapanelet nå slår dette fast tydeligere enn før, er ikke dette ny kunnskap. Menneskeskapt global oppvarming har vært kjent og forsket på i rundt 30 år. Så hvorfor fortsetter de globale utslippene å øke, år for år?

Alvoret

Hittil har kortsiktige praktiske og økonomiske gevinster ved fossilt energiforbruk veid tyngre enn de mulige konsekvensene av en framtidig trussel om endringer i klima og natur. Slik kan det ikke være lenger. Alvoret er for stort. Nå er det mye som står på spill, blant annet vår livskvalitet og trygghet.

Glem sydenturene om sommeren. Destinasjonene vil stadig oftere stå i brann.

Og verre: hetebølger, tørke og flom vil utgjøre en økende trussel mot verdens mat- og vannsikkerhet for hver desimal temperaturen stiger. Du tar feil hvis du tror det ikke angår deg. Norge er ikke selvforsynt med mat. Og mange av dem som bor der klimaendringene blir for alvorlige til at det går an å bli værende, kommer til å ville flykte til andre deler av kloden.

Samlet om pandemi

Noe av det fineste med å ha bodd i Norge under koronapandemien, har vært å se hvordan et samlet storting, fra Rødt til Frp, har behandlet pandemien som en alvorlig krise som krever kraftfulle tiltak.

Selvfølgelig har det vært politiske diskusjoner om innretningen av kompensasjonsordninger, vaksinefordeling, og tempo på gjenåpningsprosessene. Men det var ingen stortingspolitikere som gikk ut offentlig mot de kraftigste tiltakene i Norge i fredstid i mars i fjor. Det var tvert imot bred enighet om at tiltakene var nødvendige, fordi samtlige partier hadde en lignende kriseforståelse. Under en dødelig pandemi, ville alle våre folkevalgte beskytte oss mot sykdom, død, panikk og overfylte sykehus.

Det er på tide at våre folkevalgte tar samme ansvar i møte med klimaendringene. Konsekvensene av klimakrisen er mer alvorlige og mer langvarige enn konsekvensene av koronakrisen. Mange av endringene som allerede har skjedd og er i ferd med å skje, er irreversible. Stanser vi ikke utslippene nå, vil kloden bli stadig mer dramatisk endret uten at det kan repareres.

Dette alvoret gjenspeiles ikke i norsk politikk.

Klimaendringer er ikke noe du tror på eller ikke tror på. Det er noe som skjer, uansett hvor mye eller lite du bekymrer deg for det. Derfor bør klimakrisen avpolitiseres.

Akutt krise

Stortinget har satt flere mål om norske utslippskutt, men til nå er de ikke fulgt opp med tilstrekkelig handling. Det er stor avstand mellom partiene når det gjelder hvor mye de er villige til å gjøre for å kutte utslipp.

Klimaendringer er ikke noe du tror på eller ikke tror på. Det er noe som skjer, uansett hvor mye eller lite du bekymrer deg for det. Derfor bør klimakrisen avpolitiseres.

Med det mener jeg ikke at partiene skal slutte å diskutere nyanser og innretninger på tiltakene. Jeg mener de bør lytte til vitenskapens klare budskap. Klimapanelet gir oss nå et karbonbudsjett på 400 gigatonn for å klare å holde global oppvarming under 1,5 grader (med 67 prosent sannsynlighet). Det budsjettet bør politikerne forholde seg til.

Delrapport 3 i klimapanelets sjette hovedrapport kommer neste år, og handler om hvilke klimatiltak som må til for å klare nevnte karbonbudsjett. Når rapporten blir lansert, bør et samlet storting samle seg bak tiltakene forskerne presenterer. Det innebærer at partiene legger smålige uenigheter til side, og nok en gang samler seg bak de kraftigste tiltakene i Norge i fredstid. For klimaendringene er en akutt krise som angår oss alle, og bør behandles deretter.

Da vil også flere velgere forstå at utslippskutt og klimahandling ikke kan vente lenger.

Medienes ansvar

Mediene spiller en viktig rolle her. Heller ikke de gjenspeiler alvoret i klimakrisen i dag. Det finnes fortsatt medier som kvier seg for å omtale klimaendringene som en krise, til tross for at de utgjør den største kjente trusselen mot vår levemåte og vår planet.

Da koronakrisen var et faktum, var avisforsidene fylt av pandemi-stoff hver dag. Nyhetssendingene på TV og radio like så. I de fleste mediehus jobbet flertallet av journalister fulltid med koronastoff i mange måneder. Halvannet år inn i pandemien, er det fortsatt journalister som er korona-reportere på fulltid. Det er en forståelig prioritering når verden er rammet av den verste pandemien på hundre år.

Men det er veldig få journalister som er klima-reportere på fulltid. Akkurat som veldig få avisforsider og nyhetssendinger er preget av klimakrisen.

På dette punktet har mediene så langt sviktet sitt samfunnsoppdrag. Klimakrisen burde være forsidestoff så å si hver eneste dag, ikke bare (kanskje) når FNs klimapanel lanserer nye rapporter, eller det brenner i et overopphetet Europa.

Vi i mediene har ikke opplyst folket godt nok om alvoret i situasjonen vi befinner oss i. Vi har ikke vært flinke nok til å kreve svar fra politikerne om hvordan de håndterer krisen. Vi har ikke satt av nok ressurser til å dekke klima- og naturendringer.

Det bør vi begynne med nå.

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug

Vårt Land anbefaler

1

Mer fra: Kommentar