Kommentar

«Det som leder til vold»

Vi må være bevisst på sammenhengene mellom fordommer, frykt, sinne og hat, som til slutt kan lede til vold.

Ervin Kohn, andre nestleder ved Antirasistisk Senter og forstander i Det mosaiske trossamfunn.

Stadig flere erkjenner at man ikke tok noe ordentlig oppgjør med ideologien bak terroren 22. juli 2011. Alle tok avstand fra handlingene, men ikke holdningene. Noen mener at rosetoget bidro til det manglende oppgjøret og at det er mer hat i dag, ti år etter. Men hvilken ideologi snakker vi om? Hvilke holdninger skal vi ta avstand fra? Hva kan vi gjøre i dag for å forebygge? Og hva skal vi forebygge?

Der man brenner bøker

Det er lett å være enig om at vi må forebygge vold. Det som imidlertid er vanskeligere er å forebygge de elementene som leder til vold. Det er lett å være enig i at vold ikke oppstår i et vakuum. Men det er ikke lett å enes om hva som er i det rommet som ikke er et vakuum. Vold kommer gjerne ikke som lyn fra klar himmel heller, selv om det kan virke slik. Det er gjerne en prosess. Og prosessen kan gå både langsomt og raskt. Men det må være noe som leder opp mot volden. Og vi kan ikke bare fokusere på volden i vår streben etter å forebygge. Vi må gjøre noe med forløpet som leder frem mot volden.

Skal vi forebygge hat og vold må vi bekjempe fordommer (mot minoriteter eller myndigheter), løgnene som forer disse fordommene. Da vil vi også klare å begrense sinne og hat.

—  Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund

Før noen griper til våpen, eller malingsspannet for å skjende statuen til Benjamin Hermansen, eller jødiske gravsteiner, har man nådd et nivå av sinne og hat. Det er ikke noen gitt å si hvilke nivåer, men uten sinne og hat vil vi verken hatt Breivik eller Manshaus. Det behøver kanskje ikke være hat engang, bare overbevisninger som gjør en sint, eller sint nok. Sint nok til å tagge en statue, eller sint nok til å brenne et munnbind? Den jødiske 1800-talls poeten Heinrich Heines profetiske sitat “Der man brenner bøker, vil man til slutt også brenne mennesker” bør være kjent av alle, og gjenstand for fordypelse. Dette sitatet bør dukke frem hver gang noen varsler at brenne en koran.

Vi har alle fordommer

Vi må som samfunn rette vår oppmerksomhet mot sinne og hat for å forebygge vold. Men det er ikke lett. Hvordan kan man gjøre noe med folks følelser? Følelser kommer av forestillinger. Det kan man gjøre noe med. Forut for sinne og hat som er farlig for samfunnet kommer gjerne en potent kombinasjon av fordommer og frykt. La oss lære av historien. Vår egen historie.

Vi har alle fordommer. Noen er helt harmløse, men noen kan bli farlige. Det er når våre fordommer blir våpengjort (jeg har ikke funnet noen bedre oversettelse av det engelske weaponized) at de blir farlige. Det gjøres når våre fordommer blir blandet med frykt. Det var for eksempel det Marta Steinsvik gjorde på 1920-tallet i Norge. Hun reiste rundt i landet og fortalte folk at de måtte frykte jødene og hva de hadde å frykte. Hun reiste land og strand rundt med den nyutgitte norske utgaven av Zions Vises Protokoller, datidens fake news, og i dag omtalt som alle konspirasjonsteoriers mor. Professor Einhart Lorenz har omtalt Steinsvik som en antisemittismens multiplikator.

Vil sette følelser i sving

For å forebygge må vi med andre ord være oppmerksomme på fordommene som eksisterer i samfunnet og alle aktiviteter som forer disse fordommene og gjør oss redde – og sinte. For sinne er en av de naturlige menneskelige reaksjonene på frykt.

I dag har vi fått et nytt ord i vårt vokabular; ragebaiting. I SNL er ragebait oversatt med klikkagn. Ikke helt galt, men heller ikke helt dekkende. Fordi ordet rage, sinne, blir borte i oversettelsen. Mer kjent er imidlertid begrepet hundefløyte-kommunikasjon. Det er kommunikasjon som bare “menigheten” eller “ekkokammeret” forstår. Dette kan være et meme eller et symbol eller tall. F.eks. tallet 88 som står for 2 x den åttende bokstaven i alfabetet H. 88 er for de innvidde Heil Hitler. Eksempel på mindre subtil ragebaiting er postingen Høyre hadde på Facebook i 2019 der partiet spurte om du var enig i at det skulle være lov å si julemat og juleball. Dette som et svar på oppfordringen til elevene på Seljord ungdomsskole om å si tradisjonsmat og skoleball istedenfor.

Vi har alle fordommer. Noen er helt harmløse, men noen kan bli farlige.

—  Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund

Om oppfordringen fra skolen var sann eller ikke, er helt underordnet. Høyre visste at dette ville sette følelser i sving og få mange til å bli sinte.

Vær kritisk og faktasøkende

Et annet eksempel på ragebaiting er bildet fra bussen med de tomme svarte bussetene. Den som opprinnelig postet bildet på sosiale medier og de som senere delte det, fremstilte det som om det var en gruppe kvinner ikledd svarte burkaer.

Vi må være bevisst på sammenhengene mellom fordommer, frykt, sinne og hat, som til slutt kan lede til vold. Både fordommer, frykt og sinne er helt naturlige tilbøyeligheter for mennesker. Vi frykter det ukjente helt instinktivt, vi er på vakt. Vi kan “bekjempe” og forebygge frykt og fordommer ved å erstatte med nysgjerrighet. Nysgjerrighet overfor ukjente mennesker og kulturer. Stille spørsmål og undersøke. Nysgjerrighet overfor påstander og fortellinger. Være kritiske og faktasøkende.

Skal vi forebygge hat og vold må vi bekjempe fordommer (mot minoriteter eller myndigheter), løgnene som forer disse fordommene. Da vil vi også klare å begrense sinne og hat.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar