Kommentar

Den arbeidende mor

Iblant blir arbeidslinja sett på som en motsetning til god familiepolitikk. Det er det ikke.

Arbeiderpartiets nestleder, Hadia Tajik, takker Høyre-politikerne som står opp mot tidligere Høyre-ordfører Fabian Stangs 22. juli-utspill. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Det er deilig å være hjemme med en liten baby. Barnet mitt kom til verden i januar og jeg var hjemme til starten av juni. Nå er det mannen min som har permisjon. Jeg følte at han «vant» litt. Mens jeg hadde snøvær, minusgrader og en nedstengt by i store deler av permisjonstida mi, så har han fått gjenåpninga og solfylte dager.

Det er uansett et ganske lite dilemma i historisk sammenheng. Før var dilemmaet i mye større grad om kvinner i det hele tatt kunne arbeide og ha små barn samtidig. Uten hjelp fra familie som kunne steppe inn og bidra, var det nær sagt umulig for mange.

Få dagen til å gå opp

Da jeg selv ble født i 1983 var foreldrepermisjonen totalt på 18 uker. Fire år senere utvidet statsminister og Arbeiderpartileder Gro Harlem Brundtland permisjonen, som da var på 20 uker, til hele 42 uker. Samtidig fikk mor rett til tre uker permisjon før baret ble født.

Jeg er glad for at synet på omsorgsrollen som begge foreldre har, har modnet i den offentlige debatten gjennom årene.

—  Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet

I dag er permisjonen på 49 uker ved 100 prosent uttak av foreldrepenger, men samtidig har vi fått utvidede rettigheter til fleksibelt uttak av permisjonen, rettigheter til far om å være hjemme med barnet, rett til ammefri for mor som er forankret i lovverket og i en rekke tariffavtaler, og utvidede rettigheter dersom barnet får en sykdom som krever at mor eller far er hjemme.

Likevel vet vi at mange småbarnsfamilier sliter med å få dagen til å gå opp, og en del foreldre opplever at permisjonsordningen ikke tar hensyn til deres livssituasjon.

Mulighet for begge foreldre

Kvinner som pendler forteller at rett til ammefri ikke er en reell rettighet for dem. Kvinner som jobber turnus og med høyt arbeidspress forteller om arbeidsgivere med liten forståelse for behovet for tilrettelegging. Kvinner som har fått barn som studenter forteller om få rettigheter og mye ansvar. Foreldre til barn med særskilte behov opplever å ikke få all den tilretteleggingen de trenger.

Vi må finne løsninger på disse problemene, men jeg mener at å kutte fars permisjon, som noen uttrykker et ønske for, ikke er ett av dem. Det vil bare skape nye problemer.

Jeg er glad for at synet på omsorgsrollen som begge foreldre har, har modnet i den offentlige debatten gjennom årene. Det er en mye større selvfølge at begge foreldre må ha mulighet til å være hjemme med barnet sitt.

Behov for fleksibilitet

Det har vært sterkt å se engasjementet som medlemmene i det mannsdominerte Fellesforbundet viste i forbindelse med innføringen av fedrekvoten. Flere ganger påpekte den daværende lederen, Arve Bakke, at presset fedre opplever på en del arbeidsplasser handler om å ta ut minst mulig fødselspermisjon, og at fedrekvoten gav gutta sterkere vern mot det. «Det å ta likeverdig ansvar for ungene det første året er viktig for å skape holdninger til likeverdig ansvar senere i livet», sa han da Fellesforbundet fylte 25 år.

Det er også behov for fleksibilitet. Derfor mener jeg at tredeling av foreldrepermisjonen slik som nå, og ikke todeling, er den beste løsningen. Den forbeholder noen uker til hver av foreldrene, men sørger også for at det er 16 uker til fri fordeling foreldrene imellom. Hver familien er ulik, behovene er ulike og det må være rom for ulike løsninger.

Kvinner i typiske turnusjobber

Arbeiderpartiet vil blant annet derfor sikre opptjening av rettigheter til foreldrepermisjon for studenter, og at studenter ikke skal miste foreldrestipendet fra Lånekassen hvis partneren tar ut foreldrepermisjonen.

Så må vi sørge for at mor fortsatt får mulighet til å amme i tråd med helsefaglige råd, dersom amming er mulig for henne og barnet.

Det finnes ingen «one size fits all»-løsning innenfor familiepolitikken. Derfor må vi finne løsninger som gir rom for tilpassing og tilrettelegging.

—  Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet

For kvinner i typiske turnusjobber, som helsefagarbeider eller sykepleier, vil vi øke grunnbemanningen på jobb. Ved å ha flere kolleger vil det bli lettere å tilpasse arbeidsdagen litt.

For kvinner i noen yrker vil individuelt tilpassede løsninger som ammerom på kontoret eller tidvis bruk av hjemmekontor kanskje være nyttige virkemidler.

De som er i arbeid

Men det finnes ingen «one size fits all»-løsning innenfor familiepolitikken. Derfor må vi finne løsninger som gir rom for tilpassing og tilrettelegging.

En del av dette handler også om å gjøre det lettere å kombinere omsorgsrollen med muligheten til å være i jobb. Alle velferdsytelser finansieres av dem som er i arbeid. Det å være i arbeid gir også den enkelte trygghet, ved at man har en egen inntekt og et selvstendig nettverk. Forslag om gratis SFO for 1.-klassinger, økt kvalitet på tilbudet, og redusert makspris i barnehagene med nesten 3000 kroner, vil være med på å gjøre det lettere for flere å være en arbeidende mor.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar