Kommentar

Jeg er ikke sannhetsvitne for Frp-politikk

Sylvi Listhaug og FrP tar så grunnleggende feil, når de bruker mitt og partiet Sentrum sitt navn i en nyhetssak som legitimerer Human Rights Service (HRS) sin virksomhet. Vi kjemper for inkludering.

.

Det viktigste først: Når vi bekjemper utenforskap, bekjemper vi fremveksten av radikalisering og ekstremisme. Ved 10-årsmarkeringen går våre tanker til de som mistet livet og deres etterlatte. Vårt sinne og vår sorg er vår kraft i det videre arbeid for å forhindre at dette kan skje igjen.

For å kunne gå videre, må vi snakke sant om det som har skjedd, slik Frode Grytten gjør:

etter 22. juli

etter at vi blei sprengt i filler

etter at fredagen fall ut av hendene på oss

etter at vi måtte lære oss norsk på ny

etter at sorga strekte seg heilt opp til håret

etter at dagane tok til å regne ned over oss

—  Frode Grytten

Mange har spurt seg hva burde vi ha gjort i tillegg til det som allerede er sagt og gjort. Har vi erkjent nok at terroren kom fra et hatefullt sted? Har vi gjort nok for å bekjempe fremveksten av disse radikale og ekstreme miljøene? Jeg mener at vi ikke har gjort nok.

- Flere beredskapstropper og ekstra helikoptre hemmer ikke rekrutteringen av høyreekstreme miljøer og netthat, skrev Utøya-overlevende Per Anders Torvik Langerød. Langerød er inne på det helt sentrale. Så hvordan kan vi forebygge radikalisering og hat?

Å forebygge utenforskap er det enkle, men vanskelige svaret. Vi må gå mer systematisk til verks på de strukturene som skaper utenforskap.

Hvor går grensen for straffbare ytringer? Hva betyr religionsfrihet i et samfunn bestående av flere religioner? Hvordan skal vi håndtere konflikter mellom verdier som respekt for mennesker og ytringsfrihetens grenser? Hvordan skal skolen arbeide med verdier? Hvordan løse stadig økende ulikhet og fattigdomsutfordringer som bygger ned tilliten mellom mennesker?

Lengselen etter det endelige oppgjøret er stor. For meg er oppgjøret en kontinuerlig prosess, der vi politikere hver dag analyserer hva vårt bidrag er til samfunnsutviklingen. Der vi som innbyggere står opp for de verdier vårt samfunn er tuftet på i vårt daglige virke.

Vi behøver flere arenaer der folk kan møtes på tvers av ulike gruppetilhørigheter, der man kan dyrke den åpne og fordomsfrie samtalen.

—  Geir Lippestad, leder i Partiet Sentrum

Det er ofte personlige grunner og en følelse av å stå utenfor samfunnet som driver mennesker mot radikale miljøer. Derfor mener jeg vi må investere i mennesker, gi muligheter og en trygg oppvekst til alle barn, der arbeidet med holdninger, dannelse, folkehelse og livsmestring må få større plass. Vi må ta tak i frykten for annerledeshet. Vi må tørre å utfordre holdninger hos oss selv og andre. For vi vil ha et samfunn som bygger på åpenhet og gjensidig respekt, der den enkelte står fritt til å være seg selv og ta selvstendige valg.

Fellesskap teller

Avstanden mellom mennesker i Norge kan være stor, både kulturelt og økonomisk. Vi er mange som lever fraskilt fra andres virkeligheter. Ved å møtes og gå i dialog, lærer vi at mangfold og forskjellighet ikke er en trussel, men en berikelse som er avgjørende for at vi lykkes som samfunn. Vi behøver flere arenaer der folk kan møtes på tvers av ulike gruppetilhørigheter, der man kan dyrke den åpne og fordomsfrie samtalen.

Mangfoldskompetanse må inn som en prioritert kompetanse i alle styrer, råd og utvalg. Det vil sikre en opplæring i verdien av mangfold i alle aldersgrupper. Mangfold er en ressurs, og verdien av forskjellighet må vises frem. Det vil også lønne seg.

Vi må fremelske et språk som uttrykker våre samfunnsverdier. Språk skaper holdninger, verdier og narrativer. Ikke dele ut negative merkelapper på grupper av oss. Språk skaper virkelighet. Kampen mot rasisme må løftes opp på den politiske agendaen.

Utbredte negative holdninger til muslimer er et problem i Norge. Mennesker som er eller antas å være muslimer opplever handlinger og praksiser som angriper, ekskluderer eller diskriminerer. Antisemittisme finnes også i den norske befolkningen. Det for de fleste en lang vei fra fordommer til handling. Men negative holdninger henger tydelig sammen med tilbøyelighet til å forsvare vold. Vi har et ansvar for å motarbeide negative holdninger, hat og fordommer.

Holdningsarbeid har blitt lavt prioritert politisk de siste ti år. Holdninger må ikke behandles som en sidesak i politikken, men en hovedsak. Vi må gå dypere. Vi må gå lenger.

Det har vært en økning av hatkriminalitet, men domfellelsene er få. Vi må stå opp mot polariserende retorikk som oppfordrer til hatefulle ytringer. Det går en linje fra hatefulle ytringer, til radikalisering og ekstremisme. Vi har alle ytringsfrihet, og samtidig et ansvar for hvordan vi ytrer oss. Norge trenger en Ytringsansvarskommisjon som drøfter ytringsfrihetens grenser mot terror, radikalisering og ekstremisme. Der vi vektlegger ytringsansvarets betydning for et anstendig ordskifte.

Hatkriminalitet kan ikke skjule seg bak ytringsfriheten. Jeg tenker på aktiviteter i regi av organisasjonen HRS.

—  Geir Lippestad, leder i Partiet Sentrum

Vi har alle et ansvar for å tenke gjennom hvordan vi kan ytre oss for å begrense faren for terror og ekstremisme, og de radikalisertes mulighet til å rekruttere flere. Ytringsansvar er noe vi alle har og bør ta, ikke minst politikere og offentlige personer. Hatkriminalitet kan ikke skjule seg bak ytringsfriheten. Jeg tenker på aktiviteter i regi av organisasjonen HRS.

Det er her Sylvi Listhaug og FrP tar så grunnleggende feil, når de bruker mitt og partiet Sentrum sitt navn i en nyhetssak som legitimerer HRS sin virksomhet. For vi vil nemlig fjerne statsstøtten til denne og andre organisasjoner som aktivt motarbeider inkludering og bidrar til hatefulle ytringer og hatkriminalitet. Jeg vil ikke være et sannhetsvitne for FrP sin politikk.

Velferdssamfunnet har et ansvar for å tilby hjelp til de som vil bryte med radikale og ekstreme miljøer. Derfor vil vi i Partiet Sentrum arbeide for å sikre et høykompetent nasjonalt avhopperprogram for personer som ønsker å bryte med radikale og ekstremistiske miljøer. Programmet må tilby helhetlig og langsiktig hjelp til den det gjelder, med tanke på bolig, økonomi, arbeid, helse og velferd. Nettverket rundt de som blir radikalisert må også gis et tilbud om veiledning og støtte.

For vi vil gi alle en mulighet.

det kjem eit nytt 22. juli,

det må jo det

ferja skal frakte fleire bankande hjarte over

telta skal bli slått opp på grønt gras

morgonsola skal kysse øya vaken

hei, hei, på tide å stå opp og endre verda

—  Frode Grytten


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar