I Norge har vi de siste ti årene hatt to terrorangrep, begge gjennomført av høyreekstreme terrorister som fremhever sin kristne identitet og aktivt bruker kristendommen som en del av sin voldelige ideologi. De siste ti årene har det også vært mye fokus på radikalisering og ekstremisme blant muslimer.
[ Forsker: – De mest intolerante holdningene finner vi hos eldre ]
Jeg har for lengst mistet tellingen over hvor mange konferanser og seminarer jeg har blitt invitert til, sammen med andre samfunnsengasjerte muslimer, for å diskutere forebygging av radikalisering. Det er flott å bli inkludert, men hvor er alle konferansene hvor kristne ledere blir invitert til å snakke om forebygging av høyreekstremisme? Hvorfor har jeg aldri møtt Vebjørn Selbekk, den kristne tankesmien Skaperkraft eller prester på disse konferansene? Jeg tror de kunne hatt mye viktig å bidra med.
Breivik og kristen identitet
Anders Behring Breivik, terroristen som en julidag for ti år siden drepte 77 mennesker, hvorav 33 var barn, var medlem av Den norske kirke, men ikke særlig fornøyd med den. Breivik var likefullt svært opptatt av kristen identitet og myter om korsfarere og tempelriddere, som han trakk paralleller til inn i vår tid: behovet for å kjempe med våpen mot muslimer og islam.
Hvorfor har jeg aldri møtt Vebjørn Selbekk, den kristne tankesmien Skaperkraft eller prester på disse konferansene?
— Linda Noor, daglig leder i Minotenk
Hans manifest var prydet med et stort, rødt kors på forsiden. Et kors som symboliserer kristne martyrers blod. Manifestet hadde 62 konkrete referanser til bibeltekster, og 27 referanser til Bibelen generelt.
22. juli var ingen tilfeldig valgt dato, det er en merkedag for seierseremonien av det første korstoget til Jerusalem. Ifølge professor i teologi, Marius Timmann Mjaalann, ble denne seremonien holdt etter en regelrett nedslaktning av muslimske menn, kvinner og barn. Kort oppsummert mener Breivik at Europa har vært under angrep i 1400 år, og at en elite forsøker å skjule dette for folket.
Kristne lederes ansvar
Det er et narrativ hvor en sammensatt og kompleks verdenshistorie reduseres til en kamp mellom Vesten og islam, mellom kristendom og islam. Forestillingen om en slik type sivilisasjonskamp deles av langt flere enn ekstremister. Så mange som 6 av 10 ungdommer i Oslo mener det foregår en krig mellom islam og vesten. Hele 1 av 3 i befolkningen har utpreget negative fordommer mot muslimer. Kristne ledere kan spille en mer aktiv rolle i å motvirke slike holdninger blant sine organisasjoner og menigheter.
Koblingen mellom høyreekstremisme og kristendom går langt tilbake, og har mange ulike uttrykk. Høyreekstrem ideologi med kristne referanser har historisk ofte vært knyttet til antisemittisme, men også til andre sterkt rasistiske forestillinger som favoriserer hvite og legitimerer undertrykking og drap av ikke-hvite. I nyere tid er fortsatt antisemittisme i ulike former utbredt blant høyreekstreme kristne, men fiendebilder av muslimer, sosialister og feminister er også fremtredende.
Kristendom som legitimering
Kristen teologi var for eksempel sentral i utformingen av ideologien bak apartheid i Sør-Afrika. Bibelen ble tolket, med referanse til enkelte vers i Det gamle testamentet, som at det er Guds vilje at menneskeheten skal leve adskilt etter rase og at hvite er overlegne og derfor skal herske over svarte.
Denne tenkningen var også utbredt i USA som legitimering for slaveriet og den systematiske rasismen som gjennomsyrer det amerikanske samfunnet langt inn i vår tid. Den høyreekstreme bevegelsen Ku Klux Klan, som for drøye 100 år siden hadde så mange som 6 millioner medlemmer i USA, hadde dype protestantiske røtter. Blant velgermassene som fikk Donald Trump til makten, var de organiserte kristenkonservative bevegelsene sentrale for seieren til Det republikanske partiet. Blant de som stormet Kongressen i Washington DC, for å motsette seg valgnederlaget til Trump i januar, var flere inspirert av kristne nasjonalister.
Kristen identitetspolitikk
I dagens Europa ser vi også at kristen euro-nasjonalistisk identitetspolitikk har fått en oppsving de siste årene. I Norge har vi relativt moderate uttrykk for dette med FrPs Sylvi Listhaugs korsbruk og snakk om innvandring som en trussel mot landets kristne kulturarv. Blant hennes dedikerte tilhengere blir hun beskrevet som «Norges engel» og i medier som Dagen og Resett, blir hun utpekt som en ny Jeanne d’Arc.
Breiviks manifest var prydet med et stort, rødt kors på forsiden. Et kors som symboliserer kristne martyrers blod.
— Linda Noor, daglig leder i Minotenk
I land som Polen og Ungarn, har kristen identitetspolitikk hos høyreradikale aktører fått makt til å endre lover og undertrykke meningsmotstandere på en måte som burde skremme oss alle: demokrati og frihet er noe vi aldri kan ta for gitt.
Særlig som følge av koronapandemien, må vi være beredt på at gamle fiendebilder og nytt hat blusser opp igjen.