Kommentar

Et umistelig menneskesyn

Hvor får menneske sin verdi fra? Mennesker er mer enn dyr.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Selv om jeg har svakere hørsel enn en hund, dårligere flyve-egenskaper enn en bie, kortere levetid enn et tre og høyere intelligens enn en ape, anser jeg menneskets verdi fullstendig adskilt fra dyr og natur.

Menneske mer enn levende organisme

Det er viktig for meg å fremme at det enkelte menneske har en enorm verdi. Jeg har inntrykk av at de fleste er enige i det, og dermed at mennesket har noen unike rettigheter selv om det så klart ikke utelukker at det er viktig å ta vare på naturen og verne om dyr.

Den som fullt ut tar følgene av et naturalistisk livssyn, vil nok ikke være enig. For hva mer er da et menneske enn en liten levende organisme, som alt annet i naturen: et biprodukt av tilfeldighet, materie og energi? Alex Rosenberg fremlegger i boken The Ateist’s Guide to Reality den ærlige konsekvensen ved en gudløs realitet: Menneskets liv er uten noen spesiell verdi.

Vi liker å tenke at mennesker er uendelig dyrebare, med umistelige rettigheter og et ukrenkelig menneskeverd, men hvor er fundamentet for noe slikt? Det synes vanskelig å hente fra et rent naturalistisk verdensbilde. Derfor hevder skribent Douglas Murray at vi nå kanskje begynner å oppdage at verre for samfunnet og mennesket enn religion, er dens fravær.

De store fortellingene

Konsekvensene av det vakuumet og tomrommet som nå får utspille seg i Vesten, ved forkastelsen av de store fortellingene som våre forfedre har båret i århundrer, gjør at vi blant annet kanskje mister fundamentet for verdier vi holder for innlysende slik som illustreres artikkel II i USAs uavhengighetserklæring: «We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights». Hvilke fortellinger lar vi nå bære vårt liv og hva fundament skal vi basere samfunnet vårt på? Murray er ateist, men kaller seg kristen ateist, fordi han ikke vil gi slipp på det gode fundamentet som den kristne troen gjør det mulig å bygge livet og samfunnet på.

Selv om jeg har svakere hørsel enn en hund, dårligere flyve-egenskaper enn en bie, kortere levetid enn et tre og høyere intelligens enn en ape, anser jeg menneskets verdi fullstendig adskilt fra dyr og natur.

—  Thor Haavik

Derfor er det få ting jeg er mer stolt av å fronte enn det kristne menneskesynet og det fundamentet det gir for menneskeverdet. Det bærer en tosidighet som er så beskrivende og gjenkjennbart i eget liv:

På den ene siden er det ingen av oss som fullt ut strekker til. Vi er svake, vi feiler, vi er syndere som ikke klarer å leve opp til Guds standard, og veldig ofte ikke engang vår egen standard. Vi kjenner på denne utilstrekkeligheten. Selv om vi ikke skal hvile i den eller bruke den som en unnskyldning, er det viktig å kunne se sin egen begrensning: Jeg klarer ikke å være perfekt. Dette er i hvert fall noe jeg selv kan kjenne meg igjen i, og det gjør at jeg ikke har gjort meg fortjent til Guds godhet, men har behov for nåde, tilgivelse og frelse.

Så er det likevel den andre siden: Jeg er så vanvittig verdifull i Guds øyne. En verdi som ikke er menneskeskapt, men Gudgitt. Kontrasten, sammenlignet med et rent naturalistisk synspunkt, er fantastisk: For når vi ser det store univers, med milliarder av galakser og nærmest et uendelig antall stjerner, så er vår jord ufattelig liten. Vi kunne derfor med god grunn sagt oss enig med den kjente ateisten Lawrence Krauss: «Vi mennesker er mye mer betydningsløse enn vi noen gang kan forestille oss.» Men det kristne menneskesynet er nøyaktig det motsatte: Vi er mye mer betydningsfulle enn vi noensinne har kunnet forestille oss – det viser Jesu kors og oppstandelse. Han gikk i døden for oss.

Lege kledd som tigger

Dette gjør meg stolt av at vi har korset i det norske flagget vårt, siden det viser og symboliserer den enorme verdien Gud har satt på mennesket; nemlig Jesu eget liv! Det kristne budskapet er slik: «Jeg er egentlig ingenting. Jeg er en synder. Men du verden, jeg er elsket av Gud!» Det gjør noe med mitt eget selvbilde og med måten jeg ser andre på.

Jeg håper vi er mange som bærer disse kristne «brillene» når vi ser oss selv og menneskene rundt oss.

—  Thor Haavik, prest

Videre er det temmelig unikt at Jesus sier: «Det dere gjorde mot en av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.» Altså betyr det enkelte menneske så mye, at det som blir gjort med det, blir for Jesus opplevd som om det blir gjort mot han selv.

Et fint eksempel på dette er den franske humanisten Muretus (1526-1585). Han måtte for en periode leve som flyktning, og kom syk til noen leger kledd som en tigger. Doktorene diskuterte saken på latin, overbevist om at han ikke forstod dem: «La oss gjøre et eksperiment med denne verdiløse skapningen». Sjokkert hører de Muretus svare på latin: «Sier dere verdiløs til en som Kristus har gått i døden for?»

Jeg håper vi er mange som bærer disse kristne «brillene» når vi ser oss selv og menneskene rundt oss, og kanskje dette kan være en påminner for noen av oss om at de nye svar vi søker, muligens er å finne i gamle svar vi avfeide for fort.


Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar