Synagogen i Bergstien i Oslo fylte 100 år i fjor. Den har en eksistensiell betydning for jødisk liv i dag. Det kom som en åpenbaring for meg for få år siden. En av mine forgjengere, forstander Kai Feinberg, var en av en håndfull nordmenn som ble deportert med Donau og overlevde 2,5 år i Auschwitz. Han sa ofte at dersom det ikke er liv i synagogen vil det heller ikke være liv i samfunnshuset vegg i vegg. Han mente vi ikke kan opprettholde organisert jødisk liv og holde liv og en organisert jødisk minoritet uten liv i synagogen.
Jeg har lånt boktittelen til Herman Sachnowitz, «Det angår også deg», fordi teksten betyr noe for alle som mener det er verdifullt for det norske samfunn fortsatt å ha en jødisk minoritet i dag.
Det første ikke-kristne gudshus i Norge
Synagogen i Oslo, Det mosaiske trossamfund (DMTs) synagoge i Bergstien, ble innviet i 1920. Det var det første ikke-kristne gudshus oppført i Norge. De storstilte markeringene vi hadde planlagt måtte legges på is pga pandemien. Vi planlegger nå en utstilling utenfor Rådhuset i september.
Det var folketelling i Norge i 1920, og da var det ca 2,65 millioner innbyggere i landet. Av disse var ca. 900 jøder. Ca. 600 i Kristiania og ca. 300 i Trondheim. Europa hadde lagt første verdenskrig bak seg. Versailletraktaten trådte i kraft og Bondepartiet ble stiftet. Det var også starten på de harde 20-årene i Norge. Alle har hørt om de harde 30-årene og the «roaring twenties».
20-årene var hardere
Men slik var det ikke iNorge. 20-årene var kanskje hardere enn 30-årene. Det var meget stor arbeidsledighet, mange forretningsbanker gikk konkurs, også noen sparebanker og mange bruk ble solgt på tvangsauksjon. 1920 var også året da falsumet Sions Vises Protokoller ble publisert i Norge for første gang. På norsk fikk den navnet Den nye verdenskeiser, og ble utgitt på Helge Erichsen & Co’s Forlag.
Når vi i dag snakker om antisemittismen i mellomkrigstiden tenker mange at det var verst på 30-tallet. Men 20-tallet var etter historikeres mening verre. Det var på 20-tallet Marta Steinsvik reiste rundt i landet og våpengjorde (weaponize) fordommene mot «jøden» til et hat. Hun holdt foredrag om Den nye verdenskeiser og fortalte det norske folk at det måtte frykte «jøden». Ifølge professor Einhart Lorenz var Steinsvik en antisemittismens multiplikator.
Dette bare for å gi noen referanserammer om hvordan verden var da Kristiania fikk sine to synagoger, i 1920 og 1921.
Midtpunkt i jødisk liv
Synagogen i Bergstien har vært midtpunktet for jødisk liv i Sørnorge. Jeg kan vanskelig skrive om synagogen vår uten å ta med en «fun fact». Synagogen er tegnet av en tysk arkitekt som het Herman Herzog. Han brukte tegningene av en synagoge han hadde tegnet i Heppenheim i Tyskland. Nesten en tro kopi. Synagogen i Heppenheim ble brent under Novemberpogromene i 1938. Hva het veien der synagogen i Heppenheim sto? Bergstrasse.
Synagoge på jiddisk kalles shul, altså skole. Dette sier noe om at den er mer enn et gudshus. I tillegg til bønn, fellessang og tora-lesning er synagogen et sted for å treffes og utveksle nyheter om familie og slekt. Synagogen er like viktig for de ateistiske jødene som for de ortodokse. Før Krigen var det jøder i 62 av landets kommuner. I Sør-Norge var det jøder bosatt i Bergen, Haugesund, Stavanger, Kristiansand, Skien, Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Fredrikstad, Drammen, for å nevne noen byer. Alle kom de til synagogen i Bergstien til helligdagene. Vårt eldste medlem, Solveig Levin (enken til Robert Levin) er i sitt 107. år, husker godt at hun hadde sin cheider-undervisning, altså søndagsskole, i den nye synagogen i Bergstien.
Vi har hatt mange kristne som besøker en av våre shabbat-gudstjenester for første gang. De forbauses over livet i synagogen. Voksne som går omkring og snakker lavmælt med hverandre og alle barna som er med og som får godteri av de gamle - som mer enn villig deler ut. En annen «fun fact» er at Huffington Post har nevnt synagogen i Bergstien blant verdens 50 mest spennende og flotte synagoger.
[ Frykten for assimilasjon er ikke ny ]
Den omfattende antisemmitismen i Norge
Siden jøder ikke misjonerer og den norsk-jødiske befolkningen nærmest ble halvert under Krigen er størrelsen på den jødiske minoriteten i landet meget lav. Mitt anslag er et sted mellom 1300 og 1500 personer. At vi i det hele tatt fortsatt har en jødisk minoritet i Norge kan i noen grad tilskrives det faktum at synagogen i Bergstien ikke ble ødelagt under okkupasjonen.
Jeg har i alle år tatt for gitt at de jødiske flyktningene i Sverige kom tilbake og bygget opp igjen menighetene i Oslo og Trondheim. For noen få år siden fikk jeg se et håndskrevet styrereferat fra et styremøte i DMT/Oslo avholdt i Stockholm i september 1944. Der hadde man diskutert om forholdene lå til rette for at de skulle kunne komme tilbake og bygge opp igjen, eller om antisemittismen var blitt slik at dette ikke ville la seg gjøre.
Det var med forbløffelse jeg leste at de faktisk diskuterte dette. Interimstyret besluttet å prøve å bygge opp igjen menighetslivet i Oslo. Jeg er ikke sikker på om beslutningen hadde vært den samme dersom synagogen ikke hadde vært intakt i 1945. Men 31.august 1945 ble synagogen i Oslo gjeninnviet med HKH Kronprins Olav tilstede.
