SVs torpedo inn i regjeringsprosjektet

Se for deg følgende situasjon høsten 2021: Sp, Ap og SV setter seg sammen for å forhandle en felles plattform med sikte på en rødgrønn regjering. Forhandlingene er tunge og enigheten sitter langt inne. Alle partier må både gi og ta. Men de kommer i mål til slutt.

Resultatet blir lagt fram for respektive stortingsgrupper og landsstyrer, slik sedvanen er. Underveis er partiene på ulike måter konsultert. Forhandlerne vet med ganske stor sikkerhet at de har sine egne i ryggen. Etter får timer kan partiene konkludere med et ja. Jonas Gahr Støre, Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken er klare til å offentliggjøre landets nye politikk. Nå gjenstår finfordeling av departementer og en regjeringskabal, som delvis har diskutert underveis. Det tar noen få dager. Etter valg utnevnes de fleste nye regjeringer i kongelig statsråd rundt 15.–20. oktober.

De som synes KrFs retningsvalg var et interessant sirkus, kan nå hente fram popcorn og følge SVs debatt om uravstemning fra minutt til minutt.

—  Berit Aalborg

SVs uravstemning

Men vent nå litt … SVs landsmøte vedtok i vår nye spilleregler. Partiet må holde uravstemning på regjeringsplattformen før Audun Lysbakken konkluderer. Det vil trolig ta tid. Dette skal skje mens Ap og Sp tvinner tomler på Stortinget.

Ikke nok med det. Regjeringsplattformen er nå offentliggjort og hele Norge vil følge SVs nervepirrende prosess. Dagene vil være proppet med medieoppslag, SVere landet rundt vil stå fram og påpeke mangler og stille spørsmål. Lobbygrupper vil endevende enkeltpunkter. Noen vil kanskje forsøke å stille forslag om ultimatum og kreve nye forhandlinger. De som synes KrFs retningsvalg var et interessant sirkus, kan nå hente fram popkornet og følge SVs debatt om uravstemning minutt for minutt.

[ Lysbakken vil binde Sp og Ap ]

Et umulig prosjekt

Dersom intensjonen til SVs landsmøte var å invitere til en ekte demokratisk avstemning, må det legges til rette for at partiets medlemmer har god nok innsikt i det de skal stemme over. Det kan bety allmøter og spørsmålsrunder med SVs ledelse. SVs tap og seiere i forhandlingene vil bli belyst og endevendt.

Uansett hvor gode gjennomslag SV får i en slik plattform vil tapene bli tydelige. I en slik opphetet situasjon kan det fort ende med at medlemmene sier nei. Dersom de likevel sier ja, kan en slik opphetet debatt dempe entusiasmen de trenger på vei inn i regjering. Om ikke partiets medlemmer sørger for å påpeke mangler og nederlag kan vi trygt regne med at lobby- og pressgrupper vil ta seg av den siden av jobben.

Uholdbart for Ap og Sp

For Aps og Sps del kan en slik situasjon bli uholdbar. Ikke bare må de sitte ringside og se på SVs åpner for et sirkus rundt en påtroppende regjerings politikk.

Mye tyder på at de også vil synes en forhandlingssituasjonen i forkant vil være uholdbar, under slike omstendigheter. Støre og Vedum vil fra starten være klar over at SVs gjennomslag skal veies og måles av en horde pressgrupper, som ikke nødvendigvis tilhører partiet. SVs medlemmer vil utsettes for et voldsomt press. Om ikke SVs egne forhandlere bruker dette kortet aktivt i forhandlingsprosessen, vil det likevel ligge der og skape en ubalanse under forhandlingene.

Dessuten må Støre og Vedum ta høyde for at SV sier nei til forhandlingsresultatet. De være forberedt på å starte helt på nytt. En slik situasjon vil gi en maksimalt uheldig start for en rødgrønn regjering, selv om de ligger an til et svært godt valg.

Eksempelet Trillemarka

Men det virkelig paradoksale er at SVs krav om uravstemning kan gi velgerne og mindre innsyn og øke faren for skinndemokrati. Stoltenberg-regjeringens håndtering av vedtaket om vern av Trillmarka-Rollagsfjell i 2008 kan belyse en slik påstand.

Ganske tidlig i Stoltenbergs andre regjering ble det gjort et vedtak om at 147 kvadratkilometer i dette området skulle vernes. Kanskje ble det enighet om dette så tidlig som regjeringsforhandlingene i 2005. Uansett ble det gjort lenge før det ble offentliggjort i 2008. For SV handlet dette om en viktig seier for «klassisk naturvern». For Sp handlet det om et tungt nederlag for grunneiere og ideen om «vern gjennom bruk». Sp måtte akseptere nederlaget, men visste at det ville skape alvorlig bråk internt. Derfor stilte de krav om utsettelse av offentliggjøringen.

Som journalist i Nationen fulgte jeg saken tett over lang tid. Jeg var med da SVs miljøvernminister Erik Solheim dro på «dialogtur» til Trillemarka etter at vedtaket ble kjent. Bøndene i området var både fortvilte og sinte. Miljøvernministeren fikk så øra flagra. Han forsøkte ikke en gang å overbevise dem. Han hørte tålmodig på deres fortvilelse over at jorda som familiene deres hadde eid i generasjoner var «bånnlagt». De hadde mistet råderett. Men han viste at Svs egne og miljøvernorganisasjonene jublet. SV hadde derfor akseptert en utsettelse. Seieren deres var formidabel.

[ Miljøjubel for Trillemarka ]

SVs vanskelig vedtak

Tilbake til den tenkte situasjonen der SV, Ap og Sp forhandler til høsten. Tenk deg at SVs ledelse er fornøyd med totaliteten, tross noen sviende nederlag. Spørsmålet er om de tre partiene på ny vil «ta en Trillemarka» og holde flere vedtak skjult. En slik praksis kan bety økt grad av dobbelt bokholderi, mindre åpenhet og mer skinndemokrati i en uravstemning.

Tatt alt dette i betraktning er det god grunn til å stille spørsmålet om hvorfor SVs ledelse sa ja til en uravstemning. De må ha tatt med i betraktningen at det vil skape store utfordringer, både når det gjelder skepsis hos regjeringspartnere og økt grad av sirkus og spetakkel. De må også vite at sjansen for å dobbelt bokholderi kan øke.

Derfor kan vedtaket om uravstemning indikere at SV ikke er så lysten på regjeringsdeltagelse i høst. Tvert imot framstår vedtaket nærmest som en torpedo inn i en allerede skjør allianse. Skulle SV likevel ønske regjeringsmakt, eller et brakvalg øker regjeringslysten, vil kravet om uravstemning være en stor utfordring.

Uansett hva SVs sentrale politikere måtte uttale, vil en uravstemning gjøre deres vei inn i regjering både kronglete, vanskelig og svært krevende for deres potensielle samarbeidspartnere.

[ SV: – Regjeringen har et diktaturproblem ]