Midt i innspurten til Jakob Ingebrigtsen på 3000 meter i innendørs-EM, midt i fotballkampen mellom City og United og midt i det som kanskje var en litt forsinket søndagsmiddag i de tusen hjem, entret altså statsministeren talerstolen. Hun skulle holde en tale til nasjonen. Det gjør hun ikke så veldig ofte, sist vi så henne i en slik situasjon var det første nyttårsdag og juletreet blinket i bakgrunnen.
Vi er blitt så vant til å se Erna Solberg snakke om enmetersregel, R-tall, smittevern og krisepakker nå, at dette med en egen tale til nasjonen i grunn virket litt malplassert. Skulle hun ikke servere oss et par nye innstramninger med det samme hun hadde vår oppmerksomhet? Nei da. Denne søndagen var budskapet at vi har vært flinke. At vi er slitne. At det kommer en motbakke til. Og at den blir tøff. Men så! Det finnes en ende på denne seige motbakken. Den kan komme mot slutten av mai, hvis vi bare er flinke litt til, fortalte statsministeren.
[ Kronprinsregent Haakon takker sin mor og andre modige kvinner. ]
10 sangøvelser unna?
Vi kan altså være 10 sangøvelser, gudstjenestesøndager, korpsøvelser, yoga-treninger eller bridge-kvelder unna et mer normalt liv. Det bør vel være overkommelig? Det er bare et par-tre uker til påske, som blir et kjærkomment avbrekk. Deretter blir det en seig april – men er det ikke da snøklokker stikker fram i husveggen og den første solbrent-lunsjen kan serveres? Mai er jo uansett en svir av en måned, med fridager som perler på en snor. Så selv om Erna Solberg ikke hadde noe nytt å komme med på søndag – de nyhetene kommer på tirsdag – var det ganske fint å få noe konkret å forholde seg til.
Psykologene snakker om dette som et av de viktigste rådene når man skal takle en krise: Det å vite sånn omtrent når vonde det går over, gjør det lettere. En sluttdato for lidelsen er grunnen til at det er lettere å takle forbigående sykdommer enn kroniske lidelser. Og koronapandemien, lover Solberg, blir altså ikke kronisk.
10 mandagsmøter igjen
Talen viste oss den Erna Solberg vi har lært å kjenne i dette kriseåret som en som er til å stole på. Det har vært imponerende å se hvordan de viktigste politikerne og de mest sentrale helsefaglige lederne har stått i dette, uke etter uke, beslutning for beslutning. De har på et forunderlig vis klart balansen mellom å informere, formane, samle, mobilisere og ta imot kritikk. Også de må være litt lettet over at de kan være bare 10 mandagsmøter unna en litt annen tilværelse.
Forrige uke var det en ganske annerledes Erna Solberg vi så. Da var det Høyres nokså slitne og oppgitte leder vi hadde på talerstolen. Kritikken haglet, med rette, etter årets største mageplask med SMK-iscenesatt krisemaksimering av by-mot-land-motsetninger.
Nå var det mer «hand-i-hand» fra statsministeren. «Svaret er DERE. Jeg er så stolt av dere – de modige eldre og de fantastiske unge», klang det på bergensk, smilet var Erna-mildt.
[ Slik kommenterte politisk redaktør Berit Aalborg Erna Solbergs beklagelse etter Molde-saken. ]
10-ukersfasiten kommer tirsdag
Trodde vi på henne denne søndagen? Denne talen til nasjonen var åpenbart et strategisk grep for å gjenerobre tronen som nasjonens ubestridte kriseleder. Den traff ikke helt. Vi skjønte at det egentlige budskapet, er det som kommer tirsdag. Ernas 10-ukersplan for oss alle dumper ned i fanget vårt enten vi vil eller ikke. Den støtten folk har vist til inngripende tiltak gjennom et helt år, er ganske imponerende. Jeg tror likevel det blir svært tungt for mange, hvis skoler og barnehager igjen må stenge. Flere tiltak som innskrenker ungdommers bevegelsesfrihet og aktiviteter, kan på den andre enden føre til flere depresjoner.
Men vi blir nok med på dette motbakkeløpet også. Vi kan ikke annet. Det er et virus der ute. Det er en mutert og hissig variant som bestemmer om det blir ti uker med barna hjemme, om flere arbeidsgivere må permittere flere ansatte og om det blir mer forskjellsbehandling mellom smitteutsatte strøk og heldigere områder.
Ernas 10-ukersplan for oss alle dumper ned i fanget vårt enten vi vil eller ikke.
— Veslemøy Østrem, nyhetsredaktør
Min 10-ukersplan
Min 10-ukersplan er ganske enkel: Jeg skal være litt snill mot meg selv: Logge av litt oftere. Snuse inn skogluften. Ta ti ekstra hyggelige telefoner til venner jeg helst ville ha møtt. Feire hver vaksinerte slektning med en tulipanbukett.
Og jeg skal glede meg over at hver uke betyr ett nytt ord i vokabularet til ettåringen i familien. Det er ti nye ord, det!
Satser på at «mormor» er innen rekkevidde.
[ Maria Lavik: Ein hyllest til eineståande mødrer ]
