Kommentar

På tide å sette konkrete klimamål

OLJEFONDET: 2020 ble et offensivt år for Oljefondets bærekraftsarbeid. Når også slike investeringer viser seg å være svært lønnsomme, er det ingen grunn til å somle.

«Kjempegøy! Vi har fått en sjef nå som er veldig opptatt av dette!»

Det var eierskapssjef Carine Smith Ihenachos spontane svar på spørsmålet fra Vårt Land om skiftet av oljefondssjef har gjort noe med fokuset på bærekraft i fondet. Torsdag la NBIM, Oljefondet, fram sin årlige selvangivelse for bærekraft. Den viser gode tendenser. Flere klimasamtaler har ført til endring. Nedsalg i olje- og gass-selskaper gir effekt. Styrer tar klimautfordringer på alvor i stadig større grad, rapporterer fondet.

Modellene som viser hvilket CO₂-avtrykk Oljefondets totale investeringer har, anslår en nedgang på 14 prosent på ett år. De foregående årene har dette karbonavtrykk-tallet knapt vært i endring. Like fullt er dette nær dobbelt så mye Norges totale karbonavtrykk. Altså ikke noe å rope hurra for riktig ennå. Norge er fortsatt en klimaversting, både som stor olje- og gassprodusent og gjennom sin rolle som internasjonal finansgigant.

Aktivistene får drahjelp

Det er klare tegn som tyder på at klimakamp har gått fra å være et ansvar aktivistene har vært alene om å ta, til å bli noe som kapitalkreftene også forholder seg til – og gjør noe med. Risikoen for å tape penger kan bli den viktigste klimapådriveren de neste årene. Mulighetene til å tjene penger er som kjent også en drivkraft for finanssektoren. Og i en liten del av Oljefondets investeringer, i det som kalles miljømandatene, er det i 2020 blitt investert nesten 100 milliarder kroner i 90 selskaper som bidrar til å løse klimautfordringene, ikke bare unngår å ødelegge. Disse investeringene hadde en avkastning på 34,3 prosent i 2020. Så gjør mer av dette!

Langsom kvern

Bare 0,2 prosent av alle aksjonærforslag Oljefondet stemte over i fjor, handlet om klima. Så å kalle dette et massivt fokusområde, er skjønnmaling. Den internasjonale finansverdenen er en kvern som maler langsomt. Det gjør også Oljefondet. Dialog og brevskriving er virkemidlene.

Risikoen for å tape penger kan vise seg å bli den viktigste klimapådriveren de neste årene.

—  Veslemøy Østrem, nyhetsredaktør

Oljefondet skal ha ros for å kreve flere og tydeligere svar fra de selskapene de har eierandeler i. Fondet forventer at selskapene har klare planer for hvordan de skal bidra til å nå målene i Parisavtalen. Ifølge Oljefondets leder, Nicolai Tangen, ble pandemien i 2020 en katalysator for økt klimafokus i selskaper verden rundt.

En styreleder sa dette i et eierskapsmøte med fondet: «Hvis et virus kan endre så mye på så kort tid, hva kan da klimaødeleggelsene bety for min virksomhet?».

Oljefondet har ikke satt et konkret mål for hva fondet som helhet skal redusere sitt klimaavtrykk med innen 2050, slik Norge og mange andre nasjoner har gjort. Det er det på tide at de gjør. I en verden der tall teller og der det som blir målt, blir førende for hva ledelsen prioriterer. Oljefondet stiller krav til sine selskaper, og vi kan stille de samme kravene til Oljefondet.



Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Veslemøy Østrem

Veslemøy Østrem har vært nyhetsredaktør i Vårt Land siden september 2019. Hun har ansvar for avisens nyhetsavdeling og publiseringsavdeling.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar