Kommentar

Aps flyktningliberale velgere

Det ligger an til at Ap strammer inn sin flyktningpolitikk og samarbeider med Frp, Høyre og Sp. Men kun en fjerdedel av partiets velgere ønsker slik innstramming. Det kan bidra til velgerflukt.

Slik Vårt Land nylig omtalte på nyhetsplass kan valget i høst føre til kraftige innstramminger i asyl- og flyktningpolitikken. Dersom de fire største partiene, Frp, Høyre, Sp og Ap, samarbeider kan det bli innstramminger i både i opphold, botidskrav og familiegjenforening.

For Aps del handler det om å stramme inn familiegjenforening på visse punkter. De vil vektlegge kvoteflyktninger fremfor asylsøkere ved norske grenser. Ap vil heller prioritere flyktninger ute i de store flyktningleirene, enn at de kommer hit. Dette setter de av en milliardpott for å få til.

I desember så vi en slik allianse. Ap, Frp og Sp brukte sitt flertall på Stortinget til å stramme inn flyktningpolitikken på flere punkter. Forslaget kom fra Ap, men skjedde rett etter at Frp nettopp hadde fått gjennomslag for flyktningpolitiske innstramminger i budsjettforliket med regjeringen. Høyre, som regjerer med de to innvandringsliberale partiene, KrF og Venstre, var ikke med på innstrammingen. Men Høyre kan fort befinne seg i en slik allianse ved senere anledninger.

I takt med velgerne

Blant disse fire største partiene er tre av dem i takt med egne velgere når de strammer inn. Dette viser blant annet det store Integreringsbarometeret for 2020, fra Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Frp er partiet som samler de aller mest innvandringskritiske velgerne i Norge. Deres velgere er dessuten de eneste som har blitt mer kritiske til innvandring de siste årene. 87 prosent av av dem ønsker færre innvandrere i Norge. Kun ti prosent mener dagens politikk er god, mens tre prosent vil ha en mer liberal politikk.

Blant Høyres og Sps velgere ønsker rundt halvparten å stramme inn. Henholdsvis 53 prosent for Høyre og 49 prosent for Sp. I begge disse partiene er rundt 30 prosent fornøyd med dages politikk. Men i både Høyre og Sp finnes det grupper som ønsker en mer innvandringsliberal politikk. Dette gjelder 19 prosent av Sps velgere og 15 prosent av Høyres.

Dersom Ap kommer i stadig økende utakt med en velgermasse som beveger seg i liberal retning er det slett ikke umulig at dette bidrar til Ap synkende oppslutning.

—  Berit Aalborg, politisk redaktør

Ap mest i utakt med sine

Blant de fire store partiene er det Ap som er mest i utakt med sine velgere når de strammer inn. Aps velgere er mest splittet i synet på innvandring, men kun 24 prosent ønsker en strammere politikk. Hele 35 prosent vil derimot ha en mer liberal politikk, mens 41 prosent er fornøyd med dagens nivå. Dette er over tid en forskyvning i holdningene blant Aps velgere i retning et mer liberalt syn.

Når Ap velger å stramme inn asyl- og flyktningpolitikken går de dermed mot viljen til 76 prosent av sine velgere. Flere forskere har pekt på at Aps velgere er blitt likere de andre partiene på venstresiden, som ønsker en mer liberal politikk og færre innstramminger. I MDG ønsker for eksempel 64 prosent en mer liberal politikk, i SV 63 prosent og i Rødt 52 prosent.

Ap-velgere lik flertallet

Det som burde fange Aps oppmerksomhet er at Aps velgere beveger seg i takt med majoriteten av den norske befolkning.Tallene fra integreringsbarometeret viser at 40 prosent av den norske befolkning mener dagens politikk er for stram, mens kun 27 prosent mener den bør bli strammere. 33 prosent mener dagens politikk er passe streng.

Slik vi har sett over flere år blir nordmenn stadig mer innvandringsvennlige og stadig flere mener landets politikk er for streng. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen som synes det bør bli vanskeligere å få opphold i Norge, har gått ned med 24 prosentpoeng siden 2002. Dessuten mener for eksempel færre at innvandrere er en kilde til utrygghet, og færre mener at innvandrere flest misbruker sosiale ordninger.

Kvinner langt mer positive til innvandring enn menn. De ønsker å øke antallet flyktninger som kommer til Norge, og mener innvandrere deltar positivt i samfunnet. Som et parti med et flertall av kvinnelige velgere bør dette være svært interessant for Ap.

Aps sentrale ledd strammer inn

Dermed er det et interessant spørsmål hvorfor Ap ser ut til å dra i motsatt retning enn majoriteten av sine velgere, ved å stramme inn på dette politikkområdet.

En mulighet er at dagens Ap-ledelse og stortingsgruppe er mindre liberal i innvandringspolitikken enn sine velgere. Ap-leder Jonas Gahr Støre har ved flere anledninger tatt til orde for en strengere politikk. Et av de konkrete eksemplene er at han ønsker å hjelpe flere dere de er, heller enn å få dem hit, og at dette vil hjelpe flere flyktinger. Standpunktet er til forveksling likt det som kommer fra Frp. En forskjell er at Ap faktisk er villig til å prioritere penger til dette formålet. Samtidig har Støre vært generalsekretær i Røde Kors og vet godt at ikke alle kan hjelpes der de er.

Et annet spørsmål er om Ap-ledelsen betviler statistikken, og mener deres egne velgere er langt mer restriktive enn statistikken viser. Det er mulig at signalene de får fra egen grasrot går i mer restriktiv retning.

Viktigere politikk-område

Statistikken vi har vært innom viser en annen tendens som gjør at Ap kan får problemer dersom de går i mer restriktiv retning. Innvandringsspørsmålet er blitt mer avgjørende for partivalg. Det betyr altså at noen kan bytte parti dersom de opplever at innvandringspolitikken er for stram eller liberal. Dette kan ramme Ap som er mest i utakt med sine velgere.

Få vil mene at Aps dype krise handler om deres innvandringspolitikk. Men dersom partiet kommer i stadig økende utakt med en velgermasse som beveger seg i liberal retning, er det slett ikke umulig at dette bidrar til synkende oppslutning for Ap.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Leder- og kommentarstoff og verdidebatt.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar