Da jeg selv fikk korona var jeg redd for å bli alvorlig syk

For noen uker siden ble det min tur å teste positivt. Selv om feberen allerede rev og slet i kroppen var det nærmest et sjokk å lese den elektroniske meldingen fra Helsenorge: «SARS-Cov-2-RNA Bekreftet». Det tok ikke lang tid før jeg ble oppringt av både smittesporingsteam og fastlegen. I Norge er korona-oppfølgingen på stell.

Det var rart å se de oppdaterte smittetallene for Oslo samme kveld. Plutselig var jeg blitt en del av en negativ trend i det norske koronaregskapet. Ikke nok med det, etter som dagene gikk ble mitt personlige R-tall nærmest pinlig. Jeg smittet hele kjernefamilien min. Med ektefelle og fire unger ble mitt R-tall på 5,0. Vi ble dermed også en del av statistikken som viser at de fleste blir smittet i familien og at store familier gir økte smittetall.

Andre uka med korona var tøffest. To netter satt jeg oppbygd med puter i sofaen fordi jeg var redd for at pusteproblemene skulle tilta. På nettene hadde jeg feberfantasier om at jeg ble riktig dårlig og måtte på sykehus. At jeg ville bli møtt av helsepersonell ikledd heldekkende smittevern. For ett år siden ville drømmen framstått som en dystopiske framtidsfilm. Slik er det ikke lenger.

Plutselig var jeg blitt en del av en negativ trend i det norske koronaregskapet

—  Berit Aalborg

Korona-frykten

Både min koronasykdom og pusteproblemer sorterer under kategorien «mildt forløp». Heldigvis avtok syptomene i pusten etter 2-3 dager. Jeg har selv god helse og ingen underliggende sykdommer. Likevel må jeg innrømme at jeg var redd de dagene jeg synes det var tyngre å puste. For vi vet alle at noen blir veldig syke. Også mennesker som var friske fra før. Noen må legges inn på sykehus. Noen må også i respirator.

For et par dager siden så jeg «Helene sjekker inn» på NRK. Hun besøkte en avdeling med korona-pasienter. Det er fælt å si det: Men jeg er utrolig glad jeg ikke så programmet mens jeg var syk. Det viste at mange av de innlagte med betydelig pusteproblemer er i 40–50-årene. Det kunne vært meg.

Selv om ferske tall viser at de norske dødstallene er relativt lave er dette viruset definitivt ikke til å spøke med. Land der myndighetene ikke har ønsket eller maktet å innføre smitteverntiltak har en helt annet utvikling enn Norge. I USA har både smittetall og dødstall nærmest eksplodert de seneste ukene. Mens Norge helt siden mars har hatt en dugnad og en rekke tiltak for å skjerme de mest utsatte, har mange i USA vært mest opptatt av å skjerme sin frihet. Det må mange syke nå bære kostnadene av.

Men også i Norge fikk vi en oppblomstring i høst. Vi måtte tilbake til strengere tiltak. Samtidig vokste det fram en hel underskog av konspirasjonsteorier og aggresjon knyttet til myndighetenes råd og anbefalinger. Kari Jaquesson er en av dem som promoterer et slikt syn. I en ellevill video fra Oslo sentrum lager hun et stort poeng av at folk «ikke i dør i gatene». Hun mener munnbind er tull og at myndighetene overreagerer.

[ Fem i Vårt Lands redaksjon smittet med korona ]

Sårbare samfunn

Den store majoritet lytter heldigvis til smitterådene. Selv om vi bor i et rikt land med god helsetjeneste vet vi at viruset er farlig og potensielt dødelig. Viruset hadde trolig spredt seg fra flaggermus til mennesker. I løpet av få uker var smitten spredt til alle kontinenter. Vi vet at liknende pandemier og ulike katastrofer kan ramme oss igjen. Koronapandemien kan være et bud om en ny tid. En tid med større sårbarhet for de menneskelige samfunn og jorda vi lever på.

En av forklaringene er at vi har spist oss inn på områdene til de ville dyrene. De er fortrengt fra sine gamle habitat. Nå lever mange av dem midt i blant oss. I mitt nabolag lusker en stor og velfødd rev gjennom hagene. Den er ikke redd mennesker. Tvert imot. Virus som før aldri nådde mennesket vil kunne smitte oss og spres i rekordfart. Ikke minst fordi vi reiser så mye. Vi tar med oss smitten hjem og sprer den videre.

En annen stor utfordring er de raske og menneskeskapte klimaendringene. Temperaturen går opp og skaper forflytning av mennesker, dyr og havmasser. Et eksempel er at radioaktivt avfall slippes ut i Arktis når Grønlandsisen smelter. Nå trues Arktis av miljøgiftene. Slike hendelser skjer flere steder i verden. Andre steder stiger havet og vil skape flyktningstrømmer.

For meg gikk det heldigvis bra. Denne gangen.

—  Berit Aalborg

Uforutsigbarhet

Denne nye uforutsigbarheten og frykten forsvinner ikke med koronavaksinen. Selv om vaksinen er viktig, er den løsning på et symptom. Den fjerner ikke det underliggende problemet som er vår rovdrift på jorda vi lever på.

Selv fikk jeg god tid til å tenke da jeg lå på sofaen med korona, feber og tung pust. For meg gikk det heldigvis bra. Denne gangen. Men dersom frykten vår ikke resulterer i noe mer enn å glede oss over vaksinen og bekymre oss for egen helse, er vi like langt neste gang pandemien eller katastrofen rammer oss.

[ Anne Lise Ådnøy: Å leve med håp ]