Naturtap bit for bit

For å avklare om man er innenfor eller utenfor det gode selskap i 2020 er det blitt vanlig å spørre:

Tror du klimaendringene er menneskeskapte?

Få spørsmål er dårligere formulert – og mer egnet til å skape falske skillelinjer – enn dette.

Selvfølgelig bidrar menneskene til at klimaet endrer seg.

Og like selvfølgelig endrer klimaet seg også uten vår medvirkning.

Når spørsmålet likevel stilles så ofte, kan det tyde på at det finnes en eller to leire som har interesse av å skape en polarisering.

Havnivå

Nylig tok jeg med en spansk venninne til Sjømannsskolen i Oslo for å vise henne de fem tusen år gamle hellerisningene. I 2020 ligger disse strektegningene av folk og fe 55 meter over havet. Men den gang de ble laget, lå de nede i en bukt der steinalderforfedrene våre ankret opp sine båter ved boplassen.

Jeg skal ikke overdrive hva dette funnet har å si til oss som lever i dag. Men det viser i det minste at havnivået ikke er konstant. Naturen er i stadig endring.

LES MER: Klisjeen på en Grünerløkka-borger fant ut at naturen er "den egentlige arenaen"

Tap av villmark

Fagbladet Journalisten kunne i vinter fortelle at NRK hadde vedtatt en strategi for sin klimajournalistikk: Premisset for dekningen skal være at klimaendringene er menneskeskapte. Jeg ble forundret da jeg leste det, for skal ikke landets viktigste medium stille kritiske spørsmål også til den rådende oppfatningen?

Vårt Land har den siste uka gitt sine leserne flere artikler om hvilke enorme mengder karbon som er lagret i urørt norsk natur. Forskere ved Norsk institutt for naturforskning sier i en fersk rapport at lageret av karbon i norsk natur er 500 ganger høyere enn våre årlige menneskeskapte CO2-utslipp.

For drøyt hundre år siden var halvparten av det norske fastlandet villmark. Nå er andelen redusert til 11 prosent. Store arealer som omreguleres til hyttefelt og vindmølleparker gjør at vi får økte utslipp av denne klimagassen.

«Når klimabegrepet frikobles fra natur og miljø, risikerer vi å skyte oss selv i foten», sier Kristin Thorsrud Teien, forskningssjef ved Norsk institutt for naturforskning, til NRK.

Kritiske spørsmål

Å skrive om klima og naturvern – om sammenhengen og om konflikten – er ingen enkel øvelse. Denne artikkelen kan sikkert ses som et iøynefallende eksempel på det.

Som tenåring skrev jeg skolestil om Alta-utbyggingen og tok parti for de som protesterte mot ødeleggelsene av naturen. 60 år etterpå er jeg ikke like sikker. Mange flotte vassdrag er ofret, de er demt opp og lagt i rør. Samtidig utgjør vannkraften over 90 prosent av all kraftproduksjon i Norge. Vi er verdensledende på vannkraft – en energi som er fornybar, ren og stabil.

Forskere mener at en oppgradering av vannkraften kan gi oss en energigevinst som langt overgår det vi oppnår med utbygging av vindkraft. Noen mener vi trenger begge deler. I alle fall om vi fortsetter å omregulere villmark til hyttefelter, der vi skal ha samme bostandard og kraftforbruk som når vi er hjemme.

LES MER: De rikeste betaler for å stå i en kø der folk dør

Desillusjonert. Som vanlig når den amerikanske rabulisten Michael Moore er involvert i en film, klarer han å skape debatt. Nylig slapp han filmen «Planet of the Humans» – laget sammen med Jeff Gibbs.

Duoen foregir å ha hatt stor entusiasme for grønn energi før de startet arbeidet med filmen. Mens de undersøker saken, blir de gradvis desillusjonerte. De ser at nasjoner som satser på grønn energi ikke opplever noen nedgang i forbruket av fossil energi. Kan det skyldes at det kreves store mengder olje og kull for å produsere vindmøller og solpaneler?

Vindturbiner på 140 tonn med stål og glassfiber varer dessverre bare i 20-25 år før de må erstattes. Solcellepaneler varer ikke særlig lenger.

Energien de lager er fornybar. Men panelene og møllene er ikke det.

Helhet

Gibbs og Moore er polemiske i stilen, og de har selvfølgelig fått motbør. Duoen beskylder klimaidealistene for å la seg bruke av den kapitalistiske «fornybar»-industrien og viser hvordan dette er en alvorlig trussel mot klodens dyre- og planteliv.

Filmskaperne vil ha oss til å innse at de grunnleggende problemene i verden tilsløres av den klimadebatten vi har i dag: Mennesket overbefolker kloden vår og vi har en livsstil basert på stadig større konsum av begrensede ressurser.

Selv er jeg på ingen måte noen ekspert på dette feltet. Min agenda er enkel: Jeg er glad i naturen. Der blir jeg liten.

Den litenheten kjennes noen dager som en slags vaksine mot å overvurdere min egen betydning for den helheten jeg er en del av.

Og mot å undervurdere den.

---

Fakta:

---