Kommentar

Der var et kristent land

Den nye, danske regjeringen vil ikke lenger kalle Danmark et kristent land. Gjør det noen forskjell?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Et korsmerket Dannebrog vaier over en hvitmalt murkirke. Det er sommer og sol, og parkeringsplassen utenfor kirken er full. Den lille kirken er også full, stort sett av dåpsfølget til dagens ene dåpsbarn. Ved nattverden er det derimot ingen kø framme ved alteret.

Slik avspeiler denne landsens kirken Danmark: Et av de minst religiøse land i Europa, men samtidig et av de hvor kirken står sterkest. Tre fjerdedeler av folket er medlemmer av Folkekirken. Men bare tredjeparten av folket tror på Gud, og under tre prosent går regelmessig i kirken. Så er Danmark kristent?

LES MER: Fire av ti sier Norge er et kristent land

Kristent

Det mente den forrige danske regjeringen, ledet av Venstres Lars Løkke Rasmussen. «Danmark 
er et kristent land, og den 
evangelisk-lutherske kirke 
indtager en særstatus som folke​kirke», sto det i erklæringen da regjeringen tiltrådte i 2015.

Da sosialdemokratiske Mette Fredriksen dannet regjering tidligere i sommer, var det ingen slike ord i regjeringserklæringen. Og det var ingen forglemmelse. Da Kristeligt Dagblad spurte før valget, svarte sosialdemokratene at det ikke er naturlig for dem å skrive noe slikt i regjeringsplattformen.

De blå vil altså ha et kristent land, de røde ikke, for å si det enkelt. Denne forskjellen har imidlertid ikke påkalt særlig oppmerksomhet i den offentlige debatten verken før eller etter valget. Så kanskje det ikke er så stor forskjell?

Grunnloven

«Den evangelisk-lutherske kirke er den danske folkekirke og understøttes som sådan af staten. Kongen skal høre til den evangelisk-lutherske kirke», sier den danske Grunnloven. Og slik kommer det også til å fortsette. Bare Enhedslisten (Danmarks versjon av Rødt) og Sosialistisk Folkeparti er i prinsippet for å skille stat og kirke. Men de har noenlunde samme tilnærming til Folkekirken som deres norske partifeller har til monarkiet - de er prinsipielt mot, men gjør ikke noe alvorlig forsøk på å endre det.

De øvrige partiene slutter opp under Folkekirkens særlige stilling. Partiene på rød side ønsker en selvstendiggjøring og demokratisering av kirken innen Grunnlovens ramme. De blå maner til å la kirken få være mest mulig i fred.

Det viktigste for danskene synes å være at man tilhører Folkekirken. Så får det være opptil den enkelte om man vil være kristen eller ei.

LES MER: Mindre enn tredjeparten av danskene tror på Gud. Men nå erklærer regjeringen at det er et kristent land

Kulturkonservativt

Betyr dette at Danmark er et kristent land? Den forrige regjeringen var faktisk den første som hadde kommet på å si noe slikt. Hvorfor gjorde de det?

«Et vigtigt element i dansk kultur er det forhold, at vi fra 
gammel tid har været et kristent 
folk. Det er de fælles kulturelle 
erfaringer, der er med til at 
definere et folk. Det er vigtigt at vi alle og 
ikke minst indvandrere og 
deres børn bliver klar over, 
hvad det er for en kultur vi lever i. Det er en misforståelse, hvis 
vi af hensyn til muslimerne 
 udvander vores kulturgrundlag», sa daværende kirkeminister Bertil Haarder da han ble bedt om å begrunne den nye formuleringen.

Det var altså innvandringen, og særlig den muslimske innvandringen, som var grunnen til at regjeringen ønsket å slå fast at Danmark er et kristent land. Det var kristendommen som kulturmarkør, ikke som tro, man var opptatt av. Og politiske analytikere mente at det var konkurransen fra Dansk Folkeparti som gjorde at regjeringen ville ha en slik kulturkonservativ markering.

Men med Mette Fredriksen er jo sosialdemokratene like ivrige etter å stille krav til innvandrere og bevare dansk kultur. De vil bare ikke bruke kristendommen som merkelapp på kulturen.

LES MER: Vi hadde ikke skolegudstjeneste da jeg vokste opp. Men så gikk jo alle i kirken i julen, skriver Erling Rimehaug i en kommentar

Dansker døpes

Den barnedåpen jeg nevnte innledningsvis, skjedde i Viborg stift på Jylland. Der er 84 prosent medlemmer av Folkekirken og 74 prosent av barna døpes. Der opplever barn av pinsevenner at det vekker stor forundring at de ikke er døpt - for det å være dansk er da å være døpt! Å gå i kirken eller tro på Gud er derimot noe unormalt.

I København stift er det derimot bare litt over tredjedelen av barna som døpes. Her finner vi en sekulær kultur preget av livssynspluralisme. Også her er flertallet - 56 prosent - medlemmer av Folkekirken.

Men mange her ville nok føle seg fremmede til en påstand om at Danmark er kristent. Det er nok denne kulturforskjellen som avspeiler seg når de røde ikke ønsker å si at landet er kristent. De er redde for å støte fra seg velgere som ikke definerer seg som kristne.

Kristne verdier

«Et land kan ikke være kristent. Det kan bare mennesker», sier SFs kirketalskvinne Trine Torp til Kristeligt Dagblad. Hvis det å være kristen betyr å ha en kristen tro, er det en udiskutabel påstand. Et land kan naturligvis ikke tro.

«Det bør stå at Danmark er bygget på kristne verdier», sier Kristeligt Folkepartis Isabella Arendt i samme enquete, og lignende formuleringer har både Venstre og de konservative. Det er en politisk tilnærming, og i den forstand er det selvsagt mulig at et land er kristent. Spørsmålet er om verdier kan leve helt uavhengig av tro.

Uansett er Danmark et land med en statsstøttet kirke som de fleste tilhører. Det har ikke forandret seg. Så kan vi diskutere om det betyr at landet er kristent.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar