Blir du ryddig i hodet av å rydde i huset?

Jeg elsker rot!

Marie Kondo sier det i alle hjemmene hun besøker. Den lille, japanske kvinnen fyker fra rom til rom med husets
beboere på slep, og jo mer rot, jo høyere og mer entusiastisk gisper hun. Ikke nok med at Kondo elsker rot, hun lever av å rydde.

Vi er inne i Marie Kondos andre
bølge. Den første skylte over landet da boka Magisk opprydding ble oversatt til norsk for tre år siden. Her kunne rotete nordmenn lese hvordan de kunne rydde i både hus og hode med KonMari-metoden.

Varm følelse

Kort fortalt handler det om at du skal gå igjennom alle tingene du eier, en og en, og kjenne etter det Kondo kaller «spark of joy» – denne varme følelsen du får inni deg når du holder en ting som
betyr noe for deg. Kjenner du ikke gleden bruse, skal gjenstanden takkes for innsatsen og deretter kastes eller gis bort.

Nå har den japanske ryddeguruen fått et eget program hos strømmetjenesten Netflix. I Tidying up with Marie Kondo kan vi se henne hjelpe amerikanske familier med å få orden i hjemmet ved hjelp av bretting, rulling og kasting. Som om å ha for mange ting ikke var i-landsproblem nok i seg sjøl, så sitter vi nå hjemme i vårt eget rot og ser på at andre rydder på TV.

LES OGSÅ: Mennesker over hele verden ser nå kritisk på alle tingene de eier og spør: Gir denne tingen meg glede?

Noe større

Mange av parene vi møter i serien, har problemer som stikker dypere enn kaos på kjøkkenbenken. En småbarnsfamilie er fanga i tidsklemma og har verken overskudd til hverandre eller til å vaske sine egne klær. En ung, homofil mann føler han har skuffa foreldrene sine, og håper de kan se ham på en ny måte bare han og samboeren får rydda i leiligheten. En enke har ikke orka å sortere alle tinga til sin avdøde mann.

Det handler ikke bare om å rydde i huset, men også om å rydde i livet.

Kondos metode er illusjonen om at hvis det bare blir ryddig rundt oss, så blir alt mye bedre. Hvis bare tinga blir godt organisert, og alt får sin egen plass, så vil vi også få livet på stell. Marie Kondo selger følelsen av kontroll – i pene, pastellfarga esker fra sin egen ryddekolleksjon.

LES OGSÅ: Er protestanter og buddhister flinkest til å rydde?

Skatter

Hvis du eier mer enn sju ting, eier tingene deg, heter det i et kinesisk ordtak. Tenk da hvis du eier 7000.

Også Jesus ga beskjed om at vi ikke må samle skatter på jorda. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være. Og hvem vil vel ha hjertet i et klesskap fullt av plagg du ikke har brukt de siste fem åra.

Samtidig kommer vi ikke bort fra at å bli oversvømt av gjenstander er luksusproblem. Ikke alle har et helt rom i huset fullt av julepynt, sånn som det ene paret i Kondo-serien. Og mange ville ikke hatt råd til det, om de hadde hatt aldri så lyst. Å ha for lite er et enda større problem enn å ha for mye.

Ordner opp

Når Marie Kondo kommer susende inn i de overfylte, amerikanske middelklasse­hjemmene med ryddemetodene sine, ser alt ut til å ordne seg – også på det personlige planet. Hun lærer familien å stable t-skjorter på høykant og vips, så er mannen mer romantisk, kona orker mer husarbeid og barna bretter klær for moro skyld.

Den unge mannen viser fram den ryddige leiligheten, og foreldrene er stolte. Enka føler hun har tatt ordentlig farvel med sin avdøde mann etter å ha rydda vekk alle skjortene hans.

Flere av dem gråter av glede.

LES OGSÅ: Har du lyst på noe nytt? Ikke noe problem, det er bare å brenne det du har.

Mentalt

Også andre programmer har vist at det å rydde opp i fysisk rot kan hjelpe det psykiske. Når Sinnasnekkeren på TVNorge besøker par som har kjørt seg fast i et oppussingsprosjekt, prøver han både å tette hull i gulvet og hull i forholdet.

Spørsmålet er hva som kom først, det mentale eller det fysiske
rotet. Får du et kaotisk parforhold av å leve i et overfylt hus eller får du et overfylt hus av å leve i et kaotisk parforhold?

Noe større

Rotet kan være et symptom på noe større, noe som gjør at rydding havner nederst på prioriteringslista. Og når rotet er borte, kan det frigjøre energi til å ta tak i det grunnleggende problemet.

For selv om Kondo-metoden tilsynelatende løser mellommenneskelige problemer ved å stable og sortere, så er det ikke sikkert at det egentlig var tinga som skapte rot i utgangspunktet.