krig er ikke rettferdig

Min far var konsekvent pasifist, med Bibelen som begrunnelse. «Stikk sverdet i skjeden», hadde Jesus sagt, og dermed var saken avgjort for hans del. For meg ble det for enkelt. Hva hvis ­ingen hadde grepet til våpen for å stanse Hitler?
Den kristne kirken har levd med en spenning mellom to syn på dette sentrale etiske spørsmålet i alle år. Noen har ment at en Jesu etter­følger ikke kan gripe til vold. De fleste kirke­samfunn har holdt seg til Paulus ord om at øvrigheten ­bærer sverdet med rette.
Pavelig revisjon. Jeg har aldri følt meg komfortabel med noen av dem. Læren om rettferdig krig, som både katolikker og lutheranere holder seg til, skaper et inntrykk av at krig kan være rettferdig. Derfor leser jeg med ­interesse om en konferanse - promotert av selveste paven - som åpner for revisjon av læren. Konferansen «Nonviolence and Just Peace» ble holdt i Vatikanet i fjor vår i regi av det pavelige rådet for fred og organisasjonen Pax Christi International.
– Rettferdig krig er utdatert. Enhver krig er ødeleggelse. Det er ingen rettferdighet i ødeleggelse, sa erkebiskop John Baptist Odama fra Uganda. Konferansen konkluderte med å be paven om å komme med et dokument som formulerer et alternativ til læren om rettferdig krig.
Denne læren har vært kirkens svar på spørsmålet om krig kan forsvares etisk gjennom mer enn tusen år. Den ble først lansert av Augustin, som var biskop i Hippo omtrent 400 år etter Kristus. «Du skal ønske fred og gå til krig bare om nødvendig», var hans tese. Den store kirkelæreren Thomas Aquinas satte på 1200-tallet opp kriteriene for når krig kan forsvares.
Rettferdig krig. I den katolske kirkes katekisme er det formulert fire kriterier som alle må oppfylles for at bruk av militærmakt kan være tillatt: Den skade motstanderen påfører må være varig, alvorlig og viss, alle andre midler må ha vist seg å være ugjennomførlige eller virkningsløse, det må foreligge reelle betingelser for å lykkes og våpenbruk må ikke medføre større onder og alvorligere uorden enn det onde som skal ryddes av veien.
Allerede Det annet vatikan­konsil for over femti år siden ba kirken om å arbeide seg fram til en ny holdning til krig og vold. Det er tydelig at pave Frans ønsker å gjenopplive og få fart i denne ­diskusjonen. Han har sagt at tro og vold ikke kan henge sammen. Da han kalte sammen konferansen i Vatikanet i fjor, ba han den om å revitalisere aktiv ikkevold.
Et av ankepunktene mot ­læren om rettferdig krig er at den ofte brukes til å rettferdiggjøre at man setter i gang en krig. Dette var blant annet argumentet til pavens utsending kardinal Peter Turkson.
Forbud mot krig. Andre vil hevde at utviklingen i moderne krigføring, og særlig masse­ødeleggelsesvåpnene, innebærer at det ikke lenger finnes rettferdige kriger. Erkebiskop Odema sa at betingelsene i katekismen i realiteten er et forbud mot krig, gitt hvordan krigføring foregår i ­dagens verden.
Men mange vil være betenkt til at kirken skal ta fullstendig avstand fra krig. Er det ikke tilfeller der ondskapen må konfronteres også med våpen? I 2015 gikk ­pavens ambassadør inn for å bruke militær makt for å beskytte ­ minoriteter mot IS i Syria og Irak. Pave Benedikt støttet i 2005 FN-resolusjonen «Responsibility to protect», som tillater militær ­intervensjon mot folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.
Læren om rettferdig krig kan forstås som et forsøk på å begrense bruken av militærmakt. Problemet er at krig stemples som rettferdig. Krig blir aldri rettferdig.
Rettferdig fred. Konferansen i Vatikanet foreslo at kirken i stedet begynner å snakke om rettferdig fred. Begrepet «rettferdig fred» ble først lansert av grupper som drev med religiøs dialog i USA på 1980-tallet. De var blant annet inspirert av Martin Luther King jr. og hans ikkevoldelige kamp for borgerrettigheter.
Rettferdig fred tar oppmerksomheten bort fra å begrunne krigføring og retter den i ­stedet mot å lete etter alternative strategier. Dermed unngår man at tenkningen blir låst til at alternativene er enten krig eller ikke å gjøre noe.
– Så lenge vi sier at prob­lemet kan løses ved å slippe bomber, finner man ikke andre­ ­løsninger, sa Marie Dennis, ­president i Pax Christi International.
De som særlig talte mot krig som løsning, kom fra land der krigen har herjet. Søster ­Nazek Matty fra Irak sa at hun var syk av krig, og ba innstendig om større kreativitet i å finne ­andre metoder for å bekjempe IS enn bare å bombe dem. Det var i fjor. Det er tankevekkende når vi nå ser bildene fra Mosul.
Alle som starter krig, vil ­hevde at de har en rettferdig sak. Men heller enn å levere ­argumenter for det, burde ­kirken bidra til at andre utveier får en sjanse.