På lørdag var Oslo malt i regnbuens farger. Da feiret byen at årets Pride-festival er i gang. Folkefesten regnes som Norges største markering av skeiv kjærlighet, og innledes med en storslått parade. I år sluttet 30.000 mennesker seg til Pride-paraden, som toget seg gjennom Oslo sentrum med flagg, paroler, flåter, musikk og hurrarop.
Samhold
En gang i tiden var det først og fremst skeive alene som gikk i Pride-paraden. Fra fortauskantene stirret nysgjerrige og litt forskrekkede tilskuere på opptoget. For noen føltes det nok fremmed med en så åpen feiring av seksuell identitet.
Slik er det ikke lenger. I år var de fleste stortingspartiene representert i toget. Det samme var forsvaret, politiet, brannvesenet, helsesektoren, barnehager, idrettsforeninger, utdanningsinstitusjoner og stolte familiemedlemmer.
Pride er ikke lenger forbeholdt en modig minoritet. I år sto hovedstaden sammen om at byens skeive borgere er den del av majoritetssamfunnet.
Fravær
Det vil si, det var noen som manglet. Foruten Den norske kirke og Humanetisk Forbund var ingen trossamfunn representert i toget.
I helgen meldte NRK at de har vært i kontakt med muslimske, buddhistiske, hinduistiske, jødiske, katolske og frikirkelige trossamfunn, og spurt hvorfor de ikke deltar under årets parade.
Flere trossamfunn svarte ikke på henvendelsen. Andre begrunnet fraværet med at lederne deres var på ferie. Andre igjen svarte at de ikke deltar, men respekterer retten til å demonstrere.
Verdier
Hvordan man skal forholde seg til legning og seksualitet utenfor de heteronormative rammene, er spørsmål mange trossamfunn opplever som vanskelig å ta stilling til.
Religionens rolle i samfunnet er gjerne å verne om dogmer og tradisjoner, og videreføre etablerte verdier til de kommende generasjoner. Det ligger dessuten i religionens natur å begrunne verdiene teologisk. Derfor har fleste trossamfunn en pågående debatt om hvilke religiøse rettigheter skeive individer skal ha. Får man gifte seg? Får man adoptere barn? Får man definere seg som noe annet enn mann eller kvinne? Liberale krefter i samfunnet sier ja, religiøse krefter er ofte mer forbeholdne.
Nestekjærlighet
Den teologiske debatten som foregår i religiøse kretser kan likevel ikke forsvare at så mange trossamfunn i Norge ikke deltar på årets Pride.
For denne paraden handler ikke om religionspolitiske friksjoner. Først og fremst er Pride-paraden en manifestasjon av demokratiet. Den er en feiring av at Norge verner om individets rett til å leve i frihet og uttrykke seg slik man selv ønsker, uten frykt for forfølgelse og diskriminering.
Mange av dem som deltar i paraden, eller heier den fram fra sidelinjen, vil nok dessuten si at prosesjonen er en oppvisning i den mest grunnleggende religiøse verdien av dem alle: nestekjærlighet.
Trenger ikke være enig
Det er vanskelig å tenke seg at alle de 30.000 som deltok under årets parade er enige om hvert eneste politiske – eller for den saks skyld teologiske – spørsmål knyttet til skeives rettigheter. Noen i toget er liberale inntil det radikale. Andre er utvilsomt mer konservative.
Den norske kirke, som deltok i år som i fjor, er det beste eksempelet på sistnevnte. De er restriktive i synet på mye av det arrangøren FRI står for. Det stoppet dem likevel ikke fra å gå i toget. I stedet stilte de opp for verdier som solidaritet, mangfold, toleranse og åpenhet. Verdier som i sum er kjærlighet.
Stolt
Derfor er det ingen unnskyldning at rabbineren eller imamen er på ferie. Det er heller ikke greit å unngå hele spørsmålet ved å ikke svare på telefonen.
Medlemmene i de norske trossamfunnene kunne i stedet organisert seg under paroler som klart og tydelig sier ifra om at man støtter det åpne, frie demokratiet.
Det finnes skeive jøder, skeive buddhister, skeive muslimer og skeive hinduer. Det finnes skeive pinsevenner og skeive bahaier.
I noen samfunn blir de forfulgt, fengslet, torturert og drept.
Det blir de ikke i Norge. Det er noe hele det norske samfunnet kan ta æren for. Det er vi nordmenn, med alle våre etniske, religiøse og kulturelle og seksuelle bakgrunner som sammen har bestemt oss for å verne om hverandres frihet. Neste år bør derfor langt flere av trossamfunnene kunne delta i Pride med stolthet.