En pinsevenn i Danmark kom til å fortelle sine kolleger at barna deres ikke var døpt. De ble alle forferdet: Er man dansk, så døper man sine barn. Men ingen av dem gikk i kirken, og ingen av dem ville kalle seg troende.
Nå har den nye, danske regjeringen erklært at Danmark er et kristent land. Da Lars Løkke Rasmussens nye Venstre-regjering presenterte sin regjeringserklæring, vakte følgende setninger oppsikt: «Danmark er et kristent land, og den evangelisk-lutherske kirke indtager en særstatus som folkekirke. Denne særstatus vil regeringen bevare.»
Avsnittet sto helt til slutt i regjeringserklæringen under overskriften «Folkekirken» — og uttrykte dermed fra én side sett politisk fellesgods: Nesten alle danske partier vil beholde Folkekirkens spesielle stilling.
Kristent land? Men påstanden om at Danmark er et kristent land har skapt debatt. Kan man virkelig si at Danmark er kristent? Danmark ligger, sammen med Sverige, helt på topp i internasjonale statistikker når det gjelder manglende gudstro. Mindre enn tredjedelen av danskene sier de tror på Gud, mens bortimot en fjerdedel sier de er ateister. Bare tre prosent går på gudstjenester.
Men det danske flagget er korsmerket, og 75 prosent av befolkningen er medlemmer av Folkekirken. Nesten alle offentlige fridager er kristne helligdager. Grunnloven bestemmer at kongen skal tilhøre den evangelisk-lutherske kirke, og denne kirken har en særstilling i dansk lovgivning.
At Danmark er kristent, er en selvfølge, sier den nye kirkeministeren Bertil Haarder når han blir bedt om å begrunne påstanden i regjeringserklæringen.
«Et vigtigt element i dansk kultur er det forhold, at vi fra gammel tid har været et kristent folk. Det er de fælles kulturelle erfaringer, der er med til at definere et folk», sier han til Berlingske Tidende.
Muslimene. Men hvorfor har så den nye regjeringen slått fast noe man mener er en selvfølgelighet, når tidligere Venstre-regjeringer ikke fant grunn til det? Politiske analytikere har det kyniske svaret: Det er fordi de er avhengige av Dansk Folkeparti.
Bertil Haarder har et annet svar: At det nå finnes flere kulturer i Danmark, gjør det nødvendig å være tydelig på hva som er det danske kulturgrunnlag. Setningen har ikke minst innvandrerne som adresse.
«Det er vigtigt at vi alle og ikke minst indvandrere og deres børn bliver klar over, hvad det er for en kultur vi lever i. Det er en misforståelse, hvis vi af hensyn til muslimerne udvander vores kulturgrundlag», sier kirkeministeren.
Der slapp altså katten ut av sekken: Det er muslimenes tilstedeværelse som gjør at man vil slå fast at Danmark er et kristent land.
De religionskritiske. Men betyr ikke dette at muslimene føler seg satt utenfor? Det har de ingen grunn til, mener Haarder. Danmark er ikke et land kun for kristne.
Imam Fatih Alev ved Dansk Islamisk Center er enig i det. Han sier til Kristeligt Dagblad at han oppfatter regjeringserklæringen som et signal om den evangelisk-lutherske kirkes særstilling. Det er ikke noe muslimer ønsker å forandre på. Han mener dette snarere er et signal til de religionskritiske kretser.
Det samme trekker biskop Steen Skovsgaard fram: «Jeg synes det er både modigt og rigtigt i en tid, hvor kirke og kristendom er under pres, at holde fast i folkekirkens særstatus og fremhæve kristendommen som en del af vort samfunds DNA», sier han.
Kulturkristendom. Det er jo interessant at nettopp en biskop gjør kristendommen til en nærmest biologisk størrelse. For ingenting tyder på at regjeringen akter å gjøre noe for å fremme kristen tro eller styrke kirken, for eksempel med mer penger. Folkekirkekapitlet i regjeringserklæringen er helt fritt for nye forslag — bortsett fra at man vil arbeide for bredere deltakelse i kirkevalgene.
Derfor er det heller ingen motsetning mellom at Danmark er et av verdens mest sekulariserte land og at Danmark er et kristent land. Det er kristendom som kulturell faktor det dreier seg om, ikke om tro.
Men tjener det kirken som trossamfunn at den blir en garantist for nasjonal kultur? Vi kan jo grunne på hva Søren Kierkegaard ville sagt til det.
