18-årsgrense for tro?

«Vi trenger en religiøs lavalder», har tidligere Hedningsamfunn-leder Harald Fagerhus hevdet ved flere anledninger, blant annet da pastorsønnen Anders Torp for fire år siden bidro i Levi Fragells­ inter­essante bok Vi som elsket Jesus.

Fagerhus ­mener foreldre ikke skal kunne melde barn under 18 år inn i trossamfunn. De skal heller ikke kunne pålegge dem å være til stede ved, eller delta ­aktivt i, religions­utøvelse.

Knapt noen har tatt denne type forslag ­seriøst, og det med ganske god grunn. Alle verdier har en meta­fysisk forankring, en livssynsmessig nøytral oppvekst er verken ­mulig eller ønskelig.

VÅRT LAND MENER: Ledere må på banen om usunn tro

Hva er usunt?

«Barn som meg hadde ingen religionsfrihet», sier den nevnte Anders Torp i forbindelse med lanseringen av boken Jesussoldaten. Det kan tolkes som en oppfordring til en ny diskusjon om hvor grensene går. Torp er kommunikasjonssjef i Hjelpekilden, en støtte­organisasjon for religiøse avhoppere. Også denne organisasjonen ønsker 18-årsgrense for innmelding, men begrenser det til «usunne trossamfunn».

Problemet oppstår når begrepet «usunn» skal defineres. Snakker vi om lovbrudd og omsorgssvikt, er alle norske barn i prinsippet beskyttet av loven, uansett trostilhørighet. Her er utfordringen den samme i religiøse miljøer som i alle andre miljøer: Å oppdage og følge opp de lovstridige forholdene.

Snakker vi om en «usunn» religiøs ideologi, er vi straks i et mer problemfylt farvann. Diskusjonen om blant annet kvinners og homofiles status viser at slike definisjoner endrer seg relativt raskt. En stat som kontrollerer og godkjenner religiøs ideologi, kan knapt kalle seg demokratisk.

LES HELGE SIMONNES: Boken «Jesussoldaten» er en viktig påminnelse til alle åndelige ledere om ikke å ta for lett på usunn teologi

Vil skape avstand

Et annet spørsmål er om det er mulig å begrense bestemte trosretninger ved hjelp av lovverket. Boken Jesussoldaten forteller om miljøer som ser demoner der vi andre ser mennesker, og som knytter sin identitet til det å være outsidere. En viktig del av teologien er troen på at man vil bli forfulgt i endetiden.

Et angrep på slike miljøers trosfrihet vil bekrefte disse forestillingene, styrke samholdet og skape enda større avstand til omverden. Da er vi like langt.

Den beste måten å bidra til en sunn utvikling i lukkede, religiøse miljøer, er å bygge tillit gjennom dialog. Andre avgjørende faktorer er utdanningsnivået i samfunnet, som også gjenspeiles i trossamfunnet, samt debatt og informasjon.

Mange konservative trossamfunn er betydelig mer åpne i dag enn for 30 år siden. Det har ikke skjedd ved bruk av tvang.

Følg kommentator Alf Gjøsund på Facebook!