Koloss på leirføtter

Når Thorbjørn Jagland en gang summerer opp hva han er fornøyd med å ha fått utrettet, står nok Nobels fredspris til Ei 2012 på lista. Hadde det vært opp til Jagland, hadde EU også stått på FNs liste over verdens underverker. Nå er det for sent. EU står i fare for å ende opp som en gresk tragedie.

Det er en besnærende tanke at alle land i Europa, minus Russland hvis de ikke vender om og blir som Vesten, skulle legge ­århundrers nasjonalstattenkning bak seg og samles rundt de fire markedsfriheter i Brussel, der parlamentet har sete og unions flagg vaier i vinden. Tusenvis av politikere har i tiår ivret for unionsvisjonen. Noen mener fortsatt at den eneste måten Europa kan komme seg opp av grøfta på, er å ta det siste avgjørende skrittet og bli en union styrt av Brussel.

Hadde det ikke vært for ­finanskrisen som rammet så hardt i 2009, kunne det endt opp slik. Nå har unionstanken i praksis dødd hen. Spørsmålet er om en klarer å demontere ­vesentlige deler av EU-byggverket, eller om det vil rase sammen og skape enda større kaos i Europa. De skjelver i dressbuksene i Brussel når de tenker på hva som kan komme til å skje.

LES OGSÅ: EU sliter med å berolige jøder i Europa

Folkelig motstand

Den folkelige motstanden mot å samle for mye makt i Brussel var økende alt før finanskrisen. Den politiske elite måtte finne på smarte løsninger for å fortsette byggingen av EU-tårnet, selv om flere land i folkeavstemninger sa nei til nødvendige endringer i grunnloven. Det var bred enighet om at EU var en suksess, i det minste økonomisk sett. Pengefolket har i tiår gnidd seg uavbrutt i hendene over at politikerne hele ­tiden har bygget ned sperringer og beredt grunnen for at markedet kan styre mest mulig uforstyrret på stadig flere om­råder. Sosialistene har også vært med på dette, fordi det har vært en økonomisk suksess.

Men den gamle visdom om at trær ikke vokser like inn i himmelen, har fortsatt gyldighet. EU er endt opp som symbolet for alt som ikke fungerer i Europa­. Arbeidsløs­heten er skyhøy, i flere­ land er velferdssamfunnet i ferd med rase sammen, fattig­dommen og sosiale problemer øker, og sosiale spenninger truer med å bryte ut i voldelige konflikter. Det blir bare verre, for EU klarer ikke å skape vekst lenger. Sjefen for EUs sentralbank, ­Mario Draghi­, presset torsdag fram et siste dramatisk forsøk på å få vekst i økonomien: Han starter seddelpressen. Rundt 1000 milliarder euro skal i løpet av halv­annet år trykkes opp. Angela Merkel lyser av skepsis, men er tvunget til å være med på ferden.

Følg oss på Facebook og Twitter!

På sett og vis bryter Draghi nå med EUs hardhendte innstrammingspolitikk som Tyskland foreskrev for fem år siden. Den var kontroversiell fra første stund, særlig for de sosialistiske partiene som tradisjonelt hadde bekjent seg til keynesianismen. Den går ut på at man skal bruke­ penger i vanskelige tider for 
å opprettholde velferd og kjøpekraft. Angela Merkel og Brussel-byråkratene ville det motsatte, for finansmarkedene krevde 
det. Sosialisten Francois Hol­lande­ vant valget i Frankrike ved å kreve endringer i den kuttpolitikken EU fører. Men Frankrike er prisgitt EU-systemet og ­Hollande er tvunget i kne. Nå kutter han i vei omtrent som alle andre. Euroen fungerer som en jernlov.

Radikaleren i Hellas

I skrivende stund tyder alt på at ­radikaleren Alexis Tsipras, ­lederen for Syriza, vinne valget og bli statsminister i Hellas. Han bæres fram av en voldsom motstand mot pengemakten i EU og ­garanterer nærmest at han skal få EU til å slette store deler av landets gjeld. Det kan ende med at Hellas blir sparket ut av euroen. Eller han kan som Hollande bli tvunget i kne og blir sittende og administrere den økende elendigheten i Hellas. Det gamle­ ­sosialistpartiet som har styrt Hellas i lang tid, blir sett på som lakeier for Brussel og er feid av banen. Det samme skjer i Spania der Pablo Iglesias, ­lederen for det nye protestpartiet Podemos, ligger an til å vinne valget i høst. Podemos angriper det meste av det EU står for og vil strippe Brussel for makt. Det samme vil Marine Le Pen, leder for høyreekstreme Nasjonal Front i Frankrike, som for ­tiden har størst oppslutning. Om hun blir statsminister, vil hun rive Frankrike løs fra euroen. Storbritannia kan ­komme til å melde­ seg ut av EU, og i land etter land vokser partiene som vil bekjempe­ Brussels makt.

Hvis det går bra å skru utviklingen tilbake, få på plass et ­mindre mektig Eder nasjonalstatene får større frihet, blir det mer fristende for Norge å bli medlem.

LES OGSÅ: Tyrkia strammar til mot journalistar