Kampen om din TV-hverdag
Overgangen til digitalt-TV handler om mer enn nytt liv i rustne TV-antenner. De digitale TV-signalene vil forandre familie- og samfunnsliv. Et vell av nye konflikter dukker opp rundt TV-skjermen, skriver Øyvind Woie.
1. september starter innspurten i samlingen av Norge til et digitalt TV-rike. Da åpnes det digitale bakkenettet. Først ute er Rogaland. I løpet av to år brer bakkenettet seg «over bakker og berg». Innen 4. mars må rogalendingene som ikke ser TV via parabol, kabel eller bredbånd ha bestemt seg for om de vil koble seg på. Da slukkes de analoge signalene. Sist ute er Finnmark og Troms, de kan se «gammeldags» TV fram til desember 2009.
I TV'ets barndom plugget man inn antenneledningen bak, deretter ble en sendt på taket for å vri på antennen. Innenfra ble det hoiet «fram» eller «litt tilbake», avhengig av om antennen skulle vries mot høyre eller venstre. Straks det dukket opp noe som lignet et bilde, hylte vi: «stopp».
Digitaliseringen av TV-mediet er atskillig mer komplisert og utfordrende. Den er mer enn bare en «boks» som skal kobles mellom den gamle antenna og TV-apparatet. Nye kabler skal kobles til nye plugger, og flere apparater. Og sist men ikke minst, skal man knotte seg gjennom omfattende menyer for innstillinger av favorittvalg og kanalmenyer.
