Guttene som ingen ser

Han var snill og pliktoppfyllende, sier de som kjente Hassan Abdi Dhuhulow da han gikk på skolen i Larvik. Ingen kan begripe at han kunne bli en terrorist som drepte folk for fote i et kjøpesenter i Nairobi.

Men mens kamerater og lærere så en grei gutt som var lett å like, satt Hassan på gutterommet og leste islamistenes nettsider. Der fant han noe som ga ham en identitet og samhørighet.

LES OGSÅ: [http://www.vl.no/troogkirke/muslimene-skriver-2014-som-alle-oss-andre-1.91888 – Muslimene skriver 2014 som alle oss andre]

De som ingen ser

Det var ikke islam som gjorde Hassan til ekstremist. Der fant han det som kunne fylle tomrommet som allerede var inne i ham. Hassan var nemlig en ensom gutt, en som følte seg utenfor, en som ingen virkelig så og verdsatte. Selv lærerne som oppmuntret ham fordi han var flink og arbeidsvillig på skolen, så ikke hvem han virkelig var.

LES MER: [http://www.vl.no/samfunn/frykter-muslimer-isoleres-i-norge-1.89181 Frykter muslimer isoleres i Norge]

Hassan er nå Norges nestverste terrorist. Den verste sitter på Ila. Og det er ikke til å unngå å se likhetene mellom dem. De ensomme guttene, de som ingen egentlig ser. Det er de som plutselig overrasker oss med et raseri som må få et utløp.

Det er all grunn til å være mot islamismen, til å bekjempe den og argumentere mot den. Det er all grunn til å bekjempe og argumentere mot høyreekstremisme, muslimhat og rasisme. Vi har alle ansvar for at slikt ikke får bre om seg i samfunnet vårt.

LES OGSÅ: [http://www.vl.no/verden/is-avhopper-forteller-om-daglige-henrettelser-og-pisking-1.91915 IS-avhopper forteller om daglige henrettelser og pisking]

Krevende oppgave

Men de ensomme, snille og rasende guttene bryr seg ikke om det. De er på jakt etter noe som kan gi dem mening og tilhørighet og en oppskrift på hva de skal gjøre for å bety noe og få utløp for sitt raseri.

Det spiller mindre rolle om vi gir dem en koran eller hindrer dem i å få lese en koran. Det er dem vi må se.

Dette er krevende. Det lar seg ikke formulere i handlingsplaner. For her handler det om hvordan familier, skole, barnevern og nabolag fungerer. Om hva slags samfunn vi skaper.