«Gjøsunds mikrofilm»

Innlegg av Vebjørn Selbekk, forfatter av Fryktens makt og redaktør i Dagen. Først publisert på hans egen facebook-side. Publiseres med samtykke fra Selbekk her.

Vårt Lands kommentator Alf Gjøsund har vært på Nasjonalbiblioteket og lest mikrofilm av Magazinets årgang for 2005. Han deler velvillig sine observasjoner med Vårt Lands lesere i onsdagens kommentar «Selbekks ytringsfrihet». Den mest oppsiktsvekkende artikkelen han møysommelig har søkt seg frem til på mikrofilmen, er min lederartikkel fra 5. juli det året med tittelen «Når hatet får styre pennen».

LES OGSÅ: Advarer mot å la Muhammed være tabu

– Hadde ikke trengt å ta turen til Nasjonalbiblioteket

Det er dette «funnet» som nå altså en gang for alle skal bevise min prinsippløshet. Heroisk fremhalt fra mikrofilmens støvete glemsel av Alf Gjøsund.

Men det hadde faktisk eksistert en mye lettere vei til dette journalistiske scoopet. Gjøsund kunne rett og slett ha spart seg turen til Nasjonalbiblioteket. For «Når hatet får styre pennen» ligger selvfølgelig helt åpent tilgjengelig på nettet. For min del som en evig påminnelse om fortidens synder. Og artikkelen er faktisk ganske bra delt på Facebook også, til tross for at den er gammel.

Hvis Gjøsund hadde gjort enda et google-søk – eller eventuelt spurt en av sine kolleger i Vårt Land-redaksjonen - så kunne han også ha funnet frem til artikkelen «Vebjørn Selbekk angrer dypt» som stod i hans egen avis 14. januar i fjor. Der spør journalist Christian Nicolai Bjørke meg nettopp om denne lederen. Og han får til svar at jeg tar avstand akkurat fra de formuleringene som Gjøsund nå igjen konfronterer meg med.

– Jonas Gahr Støre sviktet under karikaturstriden

Alf Gjøsund kunne med fordel ha lest dette Vårt Land-intervjuet på nytt før han skrev kommentaren. Og han kunne muligens også tatt seg tid til å lese den nye boken min «Fryktens makt» som er utgangspunkt for den nye debatten om karikaturstriden vi har hatt de siste ukene. I den boken er jeg nemlig ganske selvkritisk. Jeg har aldri påstått at jeg har gjort og ment alt riktig på ytringsfrihetsområdet i min redaktørkarriere. Ja, jeg mener at Jonas Gahr Støre sviktet under karikaturkrisen våren 2006. Men kapittelet etter det som handler om Støre, har tittelen «Da jeg sviktet».

Så vil jeg likevel påstå at det tross alt er en smule forskjell på min egen kritikkverdige vakling når det gjelder nazijøde-karikaturer og den meget alvorlige nedvurderingen av våre frihetsverdier som vår utenriksminister stod for da det gjaldt som mest. Da ytringsfriheten ble ekstremistenes gissel og Støre og Stoltenberg handlet på en måte ingen andre vestlige regjeringer gjorde.

LES FRA VERDIDEBATT: Charlie og ytringsfriheten

– Skuffet over Bondevik

Når det gjelder Bondevik gir jeg mer uttrykk for en skuffelse over at mannen som var så prinsippfast under Rushdie-saken nå har latt religiøse følelser få forkjørsrett foran ytringsfriheten. Bondevik var en Charlie 20 år før uttrykket ble oppfunnet og vi hadde trengt hans stemme i kampen mot de som gjennom vold og trusler vil hindre kritikk av profeten. Enten den skjer i form av romaner. Eller tegninger.

Gjøsund avslutter kommentaren sin med å skrive at boksen med mikrofilm på Nasjonalbiblioteket har en beskjed til meg. Men kanskje den snakkende boksen med hans navn på kan tenkes å ha et budskap til han selv også:

Les mindre mikrofilm og mer Vårt Land. Det er en bra avis.