Foregangskvinnen

2008 ble ikke Hillary Clintons år. I natt ble hun likevel belønnet med takknemlig jubel på demokratenes landsmøte, og kvinnene jublet mest, skriver Geir Ove Fonn.

Publisert Sist oppdatert

Hun har vært førstedame, senator og nestenpresidentkandidat, men Hillary Clinton har sannelig også fått smake sin del av nederlag og smerte. Verst må det ha vært da mediene og opposisjonen jaktet om kapp på henne og mannen, etter at Bill Clinton hadde vært utro med unge Monica Lewinsky. En presset Hillary Clinton nektet lenge for ektefellens synder og hevdet at hun slett ikke var noen Tammy Wynette som ville støtte sin mann i ett og alt.

Til topps. Hun tvang seg imidlertid gjennom krisen og forble trofast ved Bills side, og har siden på imponerende vis kjempet seg til topps i politikken. I natt norsk tid holdt hun sin tale på demokratenes landsmøte, med stor vekt på kvinnenes rolle i politikken og det amerikanske samfunnet. Det var muligens tilfeldig, men samtidig ytterst passende, at talen ble holdt på dagen 88 år etter at USA vedtok grunnlovstillegget som ga alle kvinner stemmerett.

Historisk. Det lever fortsatt mange amerikanske kvinner som ble født den gang deres medsøstre ikke hadde stemmerett, men i 2008 var de altså på nippet til å oppleve at en kvinne kunne bli valgt til landets president. I stedet ble det historiske gjennombruddet at USA fikk en farget presidentkandidat for første gang, med mulighet for den første afroamerikanske kvinne til å bli første­dame i Det hvite hus.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP