Nyheter

Får som 
fortjent?

Tiggere. Asylbarn. Mobbeofre. 
Vi vet de er ofre for urettferdighet. Men likevel er det lett å gi dem selv skylden for sin skjebne.

Som mennesker har vi vanskelig for å leve med kognitiv dissonans. Å se på urettferdighet uten å gjøre noe med det, skaper en slik indre ubalanse. Da velger vi ofte letteste løsning: Vi sier til oss selv at situasjonen ikke er så urettferdig likevel.

Psykologisk eksperimenter viser at vi har lett for å mislike dem vi står i gjeld til. Hvorfor det? Burde vi ikke i stedet føle takknemlighet?

Hvis vi står i gjeld til noen over tid uten å betale tilbake, viser forskningen at vi kompenserer ved å gi oss selv grunner til at den andre kanskje ikke fortjener tilbakebetaling.

LES MER: Norsk tiggeforbud vekker internasjonal oppsikt

De ba om det

Vi forutsetter ofte at mennesker er rasjonelle vesener. Samtidig glemmer vi at vi i enda større grad er rasjonaliserende vesener:

I stor grad finner vi en begrunnelse for det vi gjør, framfor å gjøre det vi innerst inne vet vi burde.

Dette kan gi farlige utslag. For å ta et eksempel: Den nylige minne­markeringen for frigjøringen av Auschwitz kan ha ført til økt antisemittisme i verden, selv om intensjonen var det motsatte. En studie fra 2009 viser at oppmerksomhet rundt holocaust, en grusomhet vi ikke klarer å ta inn over oss, gjør at folk i snitt blir litt mer tilbøyelige til å tenke at jødene fikk som fortjent.

Et annet eksempel: Voldtekts­ofre som anmelder overgrepet, ender ofte opp med å sitte i retten­ og føle seg anklaget og gjort ­ansvarlig for forbrytelsen.

Et tredje eksempel: Journalistene som ble drept i Paris, ble i ettertid av mange beskyldt for å ha provosert terroristene og på den måten «bedt om» det som kom.

LES MER: Ba tiggerne inn

Tilskuertesten

Nicholas ­Hune-Brown beskriver fenomenet kalt «rettferdig-verden-hypotesen» i et essay i magasinet Hazlitt. Fra forskningen trekker han fram en rekke eksempler på hvordan dette virker.

Et klassisk eksperiment på området ble utført i 1966. Forskerne Carolyn Simmons og ­Melvyn Lerner ba sine forsøkspersoner se på at en kvinne ­angivelig ble påført elektriske sjokk hver gang hun svarte feil i en hukommelsestest.

Når forsøkspersonene ble gitt muligheten til å gripe inn og stoppe sjokkene, gjorde nesten alle det.

Men når forsøkspersonene ikke fikk muligheten til å gripe inn – men ble tvunget til å se henne lide – justerte majoriteten av tilskuerne sin oppfatning av kvinnen i retning av å tenke at hun fortjente straffen.

LES MER: – Jeg vil insistere på å bli dømt

En mening med det

Vår tilbøyelighet til å koble bort med­følelsen med dem som lider, ­økter proporsjonalt med vårt behov for å tenke at det er en mening med det som skjer.

Dette skyldes ikke nødvendigvis ondskap eller kynisme. Det kan like gjerne skyldes latskap og bevisstløshet.

For det er krevende å leve med et verdensbilde som er kaotisk, urettferdig og der en selv kanskje er en av årsakene til ubalansen.

Velger man denne krevende veien, får man to alternativer: Forsøke å forandre verden. ­Eller forandre sitt eget selvbilde.

LES MER: – Ikkje lett å vere god

Fortjener det

Det siste er minst vanskelig, men det er langt fra lett. Å erkjenne at man tillater seg å være tilskuer til urettferdighet uten å gjøre noe med det, faller tungt for de fleste.­ Da er det enklere å tenke at det kanskje ikke er så urettferdig ­likevel.

Følg oss på Facebook og Twitter

Både jeg selv og de fleste nordmenn er flinke til å unne oss det beste. De hippeste dingsene, den tøffeste bilen, den lekreste maten og de kuleste reisene. Vi gjør det, fordi vi føler at vi fortjener det. Men gjør vi det?

Fakta er at verden er et sted der milliarder av mennesker er ofre for fattigdom, vold, klimakatastrofer og diskriminering. Vi kan selvfølgelig velge å tenke­ at situasjonen er slik den er, fordi også de fortjener det. Men hvis den tanken er for drøy, så er ­alternativet også ubehagelig:

Dersom det ikke er noen ­logisk forklaring på hvorfor enkelte l­ider, så blir det logisk å tenke at det kunne like gjerne ha vært meg.

Hvis jeg nekter å ta dette inn over meg, så kanskje jeg rett og slett fortjener at det blir meg?

Les mer om mer disse temaene:

Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter