En uunngåelig opprydning

I 2003 lot Kirkemøtet seg begeistre av fine ord om fleksibilitet og lokalt særpreg. Nå forsøker årets møte å sørge for «gjenkjennelighet» uten å ta brodden av hele gudstjenestereformen.

En skole besøker Kråkstad kirke. «Gjennom gudstjenestereformen har Den norske kirke fått en dyrekjøpt erfaring med prinsippet om at man sjelden kan få i pose og sekk: Ja til fleksibilitet kan fort bety nei til gjenkjennelse og trygghet», skriver Trygve W. Jordheim.
En skole besøker Kråkstad kirke. «Gjennom gudstjenestereformen har Den norske kirke fått en dyrekjøpt erfaring med prinsippet om at man sjelden kan få i pose og sekk: Ja til fleksibilitet kan fort bety nei til gjenkjennelse og trygghet», skriver Trygve W. Jordheim.
Gudstjeneste i Uranienborg.
Gudstjeneste i Uranienborg.
Trygve W. Jordheim
Publisert Sist oppdatert

Gudstjenestereformen i Den norske kirke ble påbegynt i 2003 og innført i 2011. Den bygger på tre «verdiord»: Fleksibilitet, stedegengjøring (på vanlig norsk: lokalt særpreg) og involvering. Først etter innføringen gikk det for alvor opp for kirkens styrende organer at ikke alle gode hensikter uten videre lar seg kombinere.

LES MER: Kirken krever flere Syria-flyktninger til Norge

– Mindre regelstyrt gudstjeneste

Subscribe for full access

Get instant access to all content

kirkemøtet den norske kirke meninger solveig fiske
Powered by Labrador CMS